torsdag 25. mars 2010

Amazonas: Fotoserie fra wajãpiene

Regnskogfondets Torkjell Leira har vært på prosjektbesøk hos urfolksgruppen wajãpiene.
Wajãpiene bor nord i Amazonas, på grensen mellom Brasil og Fransk Guyana
. Regnskogfondet støtter blant annet lokale utdanningsprosjekter hos wajãpiene.

Vi er på til landsbyen Mariry der vi bodde i fem dager. Dette er Simone fra Regnskogfondets partnerorgansasjon Iepé. Hun leder for deres wajãpiprogram som kort fortalt arbeider for å gi wajãpiene en sterkere stemme i møtet med storsamfunnet.

Her lærer Savá Waiãmpi meg hvordan man skal åpne palmebladene som ennå ikke er "sprunget ut" slik at de kan brukes som tak på husene.

De henter hundrevis av tre-fire meter lange skudd i skogen og bærer dem til landsbyen. Så skal de ristes slik at de åpner seg, og alle de 50-60 tynne bladene skal knekkes forsiktig ned i riktig vinkel. Jeg var ikke spesielt god...


Regnskogfondet og Iepé har bygd opp et utdanningsprogram for wajãpiene med midler fra Operasjon Dagsverk. Det er egentlig statens ansvar, men dessverre var ikke myndighetene spesielt interesserte. I dag er alle lærerne wajãpier, og det undervises kun på elevenes morsmål, wajãpi. Utdanningsprogrammet er i dag anerkjent av myndighetene og lærerne får lønn av staten. Dette er en elev på skolen i landsbyen Mariry.

En som virkelig hadde peiling var denne karen. Wayway Wajãpi, høvding i landsbyen vi bodde i. Min helt! Utrolig hyggelig, kjempehumør. Wayway var med oss rundt til alle de andre små landsbyene i området. Gjennom skogen forklarte, fortalte og gestikulerte han med stor innlevelse og stolthet. Jeg følte nesten jeg kunne skjønne wajãpi...

Her er Wayway og jeg på vei over elva for å besøke en annen liten landsby.

Her er forteller Wayway en av sine utallige historier, på en salig blanding av portugisisk og wajãpi. Hvis jeg ikke skjønner får vi hjelp av noen av ungdommene i bakgrunnen. De fleste unge i dag snakker brukbart portugisisk.

Et typisk wajãpi-hus står på stolper, blant annet for å komme opp fra regnet og gjørma, og for at dyr ikke så lett skal komme inn. Kjøkkenet er under, i skygge for sola og i le for regnet.

Siste bilde i båten på vei ut. Kasiripiná Wajãpi har med niste til oss: hjemmedyrka mais. Kasirinipiná er leder i wajãpi-organisasjonen APINA som er en av Regnskogfondets partnere i Brasil.

Les mer om Regnskogfondets samarbeidspartnere i Amazonas her.

Copyright alle bilder: Regnskogfondet.

onsdag 24. mars 2010

Fotoserie fra Ecuador:

Maria Guzman-Gallegos og Nils Hermann Ranum var i forrige uke på prosjektbesøk i Ecuador. Nærmere halve landet er dekket av regnskog.

De besøkte blant annet Pastaza-provinsen øst i landet. Her er jordsmonnet så skrint at trærnes røtter delvis må vokse i fri luft.

Maniok er en viktig del av kostholdet i regnskogen. Her lages det lunsj.

Litt skygge er alltid kjærkomment når solen står høyt på himmelen.


Grunnen til besøket var et tre-dagers seminar. Her er en lokal representant for kichwa-urfolket i diskusjon med ei fra miljødepartemenet (th). Myndigheterne i Ecuador har lagt frem et forslag de kaller Sociobosque. Forslaget handler om å gi økonomisk støtte til lokalbefolkningen for å bevare regnskogen.

Nils Hermann Ranum (tv) har møte med Raul Petzain fra organisasjonen CTSHA og Maria Guzman-Gallegos.

Se flere bilder fra denne turen på Regnskogfondets facebookgruppe her.

Les mer om hvilke prosjekter Regnskogfondet støtter i Ecuador her.

mandag 22. mars 2010

På ei elv i Amazonas...

Regnskogfondets Torkjell Leira har denne uken vært på prosjekttur i det nordlige Brasil. Her forteller han mer om båtturen opp Rio Jakaré (krokodilleelva) inn til wajãpi-indianerne i Amazonas:

- Det kraftigste regnværet jeg har opplevd noensinne. Både på vei inn og på vei ut...
- Takk til dem som fant opp plastikkduken!
- Ja, elver i Amazonas ER svingete og snirklete.
- Båtfører kalles "piloto". Vår piloto er en gudbenådet, lubben femtenåring. Han er helt utrolig god!
- Men han må ha hjelp av en forpiggsgast "proeiro" med hjemmespikka padleåre som hjelper til i de krappeste svingene.
- Elva er egentlig bare en bekk, noen meter bred og en meter dyp. Masse stokker og lianer og sand og steiner i veien.
- En diger trestamme blokkerer hele elva. Vi må ut og balanse på stokken, ut med all vekt, piloten tar rennafart og kaster båten over.
- Tre små wajãpibarn får haik. Den minste jenta, kanskje to år, får plass på fanget mitt. Alt av farsfølelse eksploderer. Savner Sigurd og Sverre!!
- Plutselig er det stopp. En vegg av et tre med lianer og snylteplanter sperrer elva fullstendig.
- Det tar to karer, to macheter og 20 minutter å hogge en tunnell gjennom bushen.
- Men det er da regnet kommer. Som en foss!
- Rekker å tenke at dette må jeg ta bilde av, men det er det bare å glemme. Redde det som reddes kan!
- Men jeg er heldig. Jenta på fanget varmer, både innvendig og utvendig.
- Og livet er bra og jobben et privilegium.
- Håper bare klærne tørker før natta kommer...

Vil du vite mer om hvilke prosjekter Regnskogfondet støtter i Amazonas? Les her
Følg Torkjell på Twitter her!

tirsdag 2. mars 2010

Reisebrev fra Ny Guinea

Denne uken har Anja Lillegraven og Lorelou Desjardins fra Regnskogfondet vært på prosjekttur til Vest-Papua, den indonesisk-kontrollerte delen av øya Ny Guinea.

Anja og Lorelou besøkte blant annet landsbyen Mokwam. På bildet over ser vi Rosita og Serina som viser frem skriveferdighetene.

Les mer om Regnskogfondets prosjekter i Vest-Papua her.

Vest-Papua har Asia og Oseanias største regnskogsområder. Bildet her er fra Regnskogfondets samarbeidspartner Paradiseas feltområde Arfak.

Lorelou leser sammen med barna i Mokwam. Fotograf: Gonny fra Paradisea.

Lille Deborah var i begynnelsen skeptisk til gjestene.

Men tødde opp etterhvert! Fotograf: Gonny fra Paradisea.

Det er kaldt i fjellene på Papua.

Arfak fjellene i Vest-Papua.

Fotograf: Anja Lillegraven / Regnskogfondet. Les mer om vårt arbeid i Vest-Papua her.