Regnskogfondets reiseblogg

Solveig blogger fra Peru - del 8

2011-11-11T10:31:00.000+01:00

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD.

Solveig blogger fra Peru del 1
Solveig blogger fra Peru del 2
Solveig blogger fra Peru del 3
Solveig blogger fra Peru del 4
Solveig blogger fra Peru del 5
Solveig blogger fra Peru del 6
Solveig blogger fra Peru del 7

Partnermøte i Acre, Brasil.
Søndag for en drøy uke siden dro vi en gjeng fra FENAMAD over grensa til delstaten Acre i Brasil. Målet for reisen var det imponerende miljøsenteret til Comissão Pro-Indio do Acre (CPI) og et fire dager langt møte som Regnskogfondet arrangerte for samarbeidspartnerne i grenseområdene mellom Peru og Brasil.

Målet med møtet var blant annet å analysere problemene i fellesskap, bli bedre kjent med prosjektmålene, etablere felles planer og, ikke minst, dele erfaringer.

På CPI-senteret kan man se mange eksempler på miljøvennlig forvaltning av naturtyper som finnes i regnskogen. På andre siden av innsjøen ligger huset hvor FENAMAD-delegasjonen bor under oppholdet

Urfolksorganisasjoner, landsbyrepresentanter, organisasjoner som støtter urfolk og jobber med urfolkssaker reiste fra fjern og nær for å delta. Fra Regnskogfondet deltok Anders Krogh og Søren Hvalkof. FENAMAD var representert ved de to lederne Jorge Payaba og Klaus Quicque, antropolog Daniel Rodríguez, vokter på kontrollposten i Monte Salvado, Romel Ponciano Sebastian, og meg.

FENAMADs representanter på møtet

En av de andre deltakerne var Nilson Tuwe Huni Kuĩ.

Nilson

Nilson er fra urfolket Huni Kuĩ, også kalt Kaxinawa, og kommer fra urfolksreservatet Terra Indígena Kaxinawa do Rio Humaita i Acre. Han mener at denne typen møter er viktig for å dele erfaringer fra de forskjellige områdene som er representert og for å styrke samarbeidet over grensa mellom de to landene.

Temaer han trakk fram som felles for begge sider av grensa er blant annet arbeidet for å beskytte de frivillig isolerte urfolkene som lever i grenseområdene, samt olje- og gassproblematikk.

- Jeg håper dette møtet kan bidra til å konkretisere å styrke dette arbeidet, sa han til meg.

Artesanía Huni Kuĩ

Statssekretær Ingrid Fiskaa deltok på avslutningen fredag kveld. Hun fikk med seg både indiansk sang, gaver og flere spørsmål om Norges forhold til Amazonas-fondet, REDD og andre tema. Lørdag morgen dro hun videre mot grenseområdene og landsbybesøk for å bli bedre kjent med utfordringene i regionen og det arbeidet Norge støtter gjennom Regnskogfondet.

Statssekretær Ingrid Fiskaa med sekretær Jorge Payaba og visepresident Klaus Quicque i FENAMAD

Tømmerhoggere, oljeutvinning, narkosmuglere, uinteresserte og/eller undertrykkende myndigheter... Lista over utfordringer er lang og tung når urfolk fra grenseområdene mellom Brasil og Peru presenterer virkeligheten og arbeidet sitt, og det er utfordringer som ikke lar seg stoppe av grensene.

Derfor er samarbeid mellom de forskjellige regionene og landene som forvalter Amazonas-regnskogen avgjørende for at målet om en effektiv beskyttelse av regnskogen og urfolks rettigheter skal nås.

FENAMAD og brasilianske CPI-Acre legger planer for å samarbeide om beskyttelsen av de frivillig isolerte indianerne i grenseområdene

Solveig blogger fra Peru - del 7

2011-11-02T16:16:00.000+01:00

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD.
Solveig blogger fra Peru del 1
Solveig blogger fra Peru del 2
Solveig blogger fra Peru del 3
Solveig blogger fra Peru del 4
Solveig blogger fra Peru del 5
Solveig blogger fra Peru del 6

Besøk fra Regnskogfondet, del 2

Vi var litt slitne og ganske svette da vi til slutt kom fram til Puerto Luz. Forslaget fra Luis om å ta et bad i elva falt derfor i god jord hos Hanne og meg. En sti ledet oss ned fra landsbyen, over en liten bekk, gjennom en av hagene til Luis og familien og ut til en nydelig strand ved elva Karene. Der badet vi og tok oss en liten tur på elva i en av kanoene.

Luis og Hanne bader

Etter badingen og tilbake i landsbyen finner Luis fram en perm med bilder og setter seg ned ved siden av faren.

- Han elsker å kikke i disse bøkene, sier han og nikker smilende mot faren som sitter og blar i en lefse av ei bok.

Boka er full av bilder tatt av harakmbutfolket som ble tatt rett etter at de ble oppsøkt av misjonærer om lag seksti år tilbake i tid. I permen Luis har med er det flere bilder.

Luis blar i albumet med sin far.

Bildet viser misjonærer som oppsøkte harakmbutene.

På reisen opp hadde han fortalt oss om noen av problemene Puerto Luz sliter med. Landsbyen grenser til urfolksreservatet Reserva Comunal Amarakaeri. Etter mye fiksing og triksing ble området for noen år siden gjort tilgjengelig for oljeleting. Oljeselskapet Hunt Oils tilstedeværelse i reservatet har skapt splittelse i flere av de omkringliggende landsbyene, blant annet Puerto Luz.

Urfolksreservatet Reserva Comunal Amarakaeri

De mange gullgraverne fra høylandet som har etablert seg i området som grenser til landsbyen, noen på selve landsbyens land, har også satt sitt preg. Luis fortalte at det er mye rasisme i Peru og at urfolkene fra regnskogen lenge har vært nederst på den sosiale rangstigen.

Mange i landsbyen føler skam over å høre til en urfolksgruppe, noe som har gått hardt utover harakmbuttradisjonene. Flere av de eldre vil for eksempel ikke synge lenger fordi de er redde for at familien skal føle skam. Harakmbutkulturen i Puerto Luz står med andre ord i fare for å forsvinne.

Dette prøver imidlertid nå Luis å gjøre noe med. Sammen med sin jevngamle nevø har han det siste året bygget opp en dansegruppe med de yngre i landsbyen for å lære og vise fram en viktig del av harakmbutkulturen.

Luis med bark som brukes til å lage draktene de bruker i dansen sin.

I tillegg har han ved hjelp av gamle bilder, et kompaktkamera og en mp3-spiller med opptaksfunksjon begynt å samle sammen minner og kunnskap de eldre har om sitt eget folks historie og kultur. Han har begynt hjemme med sin egen far.

I likhet med de andre eldre har faren latt mye kunnskap ligge langt bak i bevisstheten. Nå motiveres de eldre til å synge, fortelle, lage ting og male kropper og ansikter på den måten de selv en gang lærte av sine foreldre.

Luis sammen med sin far og nevø.

Målet at den oppvoksende generasjonen i Puerto Luz skal kunne lære og bli stolte av tradisjonene, og videreføre dem gjennom aktiv bruk. På den måten håper Luis å styrke selvfølelsen, samholdet og levedyktigheten til folket sitt.

Luis, jeg og Hanne venter på motorsykkel for hjemreise

Solveig blogger fra Peru - del 6

2011-10-24T12:18:00.001+02:00

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD.

Solveig blogger fra Peru del 1

Solveig blogger fra Peru del 2
Solveig blogger fra Peru del 3

Solveig blogger fra Peru del 4
Solveig blogger fra Peru del 5

Besøk fra Regnskogfondet, del 1

I begynnelsen av oktober kom Hanne Krogstadmo fra Regnskogfondet på besøk. Hun er ansvarlig for to av prosjektene Regnskogfondet støtter i FENAMAD.

Det ene prosjektet har som mål å sikre territoriet til frivillig isolerte urfolk som bor i grenseområdene mellom Madre de Dios og Bolivia. Det andre prosjektet dreier seg blant annet om kamp mot oljeutvinning i Urfolksreservatet («Reserva Comunal» på spansk) Amarakaeri og ødeleggende veiprosjekter i Madre de Dios.

Den første dagen var det duket for møter mellom Hanne og ledelsen i FENAMAD. De to prosjektene ble presentert, gjennomgått og diskutert. Det ble også tid til en lunsj før vi satte oss ned for å planlegge en felttur.

Valget falt på landsbyen Puerto Luz. Etter litt om og men og en god del fram og tilbake, så dro vi av gårde i taxi tidlig en mandags morgen sammen med Cesar Augusto, en av urfolkslederne i FENAMAD. Først hentet vi reisefølget vårt, Luis, som kommer fra Puerto Luz. Deretter kjørte vi i noen timer før vi kom til en elv som vi krysset i båt.

Reisefølget vårt Cesar og Luis i båten.

På andre siden fant vi en ny bil. Den tok oss videre til en ny elv, men med såpass lav vannstand at sjåføren syntes det var forsvarlig å bruke bilen for å krysse den.

Sånn så det ut når vannet begynte å renne inn under dørene...

Vannmengdene til tross, vi kom oss over i god behold og kjørte videre. Siste stoppested for bilen var Delta 1, eller «Sodoma og Gomorra» som Luis pleier å kalle gullgraverbosetningen. Lignende bosetninger er det flere av i Madre de Dios og de er kjent for å være preget av fyll, menneskehandel, prostitusjon og generell lovløshet. For få uker siden ble nesten tre hundre kvinner og barn reddet fra sexslaveri og tvangsarbeid i lignende bosetninger heromkring.

Etter å ha kjøpt inn ris, egg og diverse andre varer, gikk ferden videre, nå bakpå motorsykler.

Puerto Luz er omkranset av det som kanskje er den aller største truslen mot regnskogen og urfolkene i Madre de Dios for øyeblikket, i hvert fall den mest synlige, nemlig gullgraving.

Gullgravingen setter bokstavelig talt dype spor i regnskogen i Madre de Dios. Det som for kort tid siden var frodig regnskog er flere steder forvandlet til tørre og golde sår i landskapet med sand- og grushauger så langt øyet kan se. Vi kjørte skremmende lenge opp og ned gjennom dette triste landskapet.

Da vi til slutt kom inn på landsbyens eiendom, var det som å komme til en oase.

Hva som møtte oss der forteller jeg om i neste innlegg.

Solveig blogger fra Peru - del 5

2011-09-21T16:16:00.000+02:00

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD.

Solveig blogger fra Peru del 1

Solveig blogger fra Peru del 2
Solveig blogger fra Peru del 3

Solveig blogger fra Peru del 4

Regionen Madre de Dios er ikke bare rik på menneskelig mangfold. Regionen kalles også naturmangfoldets hovedstad i Peru.

Naturmangfold er så mangt. Madre de Dios er særlig kjent for dyrelivet. Jeg må innrømme at jeg noen ganger har tenkt at det godt kunne vært litt mindre påtrengende, for eksempel da jeg hadde følelsen av å svømme i «moscos» (små insekter som stikker om dagen) mens vi spilte volleyball i landsbyen Monte Salvado.

Insektene var også litt for mange og nærgående for min smak den natta vi kjørte båt på Las Piedras og satset alt på å komme fram til landsbyen selv om vannstanden var lav og det allerede var blitt mørkt. For å se etter tømmerstokker og andre farer i vannet, lyste Jorge opp med en stor lykt i bauen på båten. Logisk nok så samlet så mange insekter som mulig seg i lysstrålen. Naturlovene ville ha det slik at skjebnen til insektene fra lysstrålen ble å klaske mot meg der jeg, enn så lenge, lå og prøvde å slappe av og holde varmen på en benk midt i båten.

Tanken dukket også opp da kona til Jorge plutselig fant en gul og giftig slange rett ved matforrådet en kveld vi spiste kvelds i landsbyen Tipishka (bildet over).

Den slags bagateller er imidlertid fort glemt når vinden rusker i håret, vi sitter i båten på vei opp Las Piedras-elva og med ett får den store æren av å se skogens konge, jaguaren, på elvebredden. Det hendte oss forrige gang vi var på tur til Monte Salvado.

Jaguaren, den var i følge kjennerne ikke spesielt stor, luntet rundt ved vannkanten før den hoppet opp jordkanten og forsvant inn i skogen.

Nå og da får jeg høre jaguarhistorier. Mange er av den grusomme sorten og handler ofte om barn som har blitt drept eller voksne som har blitt skadet. Noen er heldigvis av en mer underholdende karakter, for eksempel den om den unge parkvokteren som en morgen han gikk ut fra kontrollposten sin plutselig hadde ryggen til en jaguar foran seg. Gutten ble naturligvis skremt, og da jaguaren snudde seg og kikket på ham så begynte han å bjeffe. «Voff voff», sa han. I følge historien kikket jaguaren dumt på ham før den snudde seg vekk igjen og luntet inn i skogen.

Mindre fryktinngytende er flodsvinet, i følge Wikipedia verdens største gnager. På min første tur til Monte Salvado kom vi over dette flodvsinliket.

Teorien til de litt mer erfarne regnskogsreisende var at det stakkars dyret var blitt drept av en jaguar. Hvorfor det ble forlatt på stranda og overlatt til de store, røde insektene er det ingen som vet.

Solveig blogger fra Peru - del 4

2011-06-28T10:25:00.001+02:00

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD.

Solveig blogger fra Peru del 1

Solveig blogger fra Peru del 2
Solveig blogger fra Peru del 3

I ti-tiden på fredag fylte vi opp pickupen til FENAMAD og dro på tur. Målet for reisen var urfolkslandsbyen Tres Islas og anledningen var landsbyens jubileum. Hvert år feirer de den dagen de fikk formelle rettigheter til landsbyterritoriet, i dette tilfellet 24. juni og San Juan (St.Hans).

(f.v.) Jorge, landsbyens visepresident, presidenten, sekretæren og en av de eldre kvinnene i Tres Islas følger med på underholdningen fra første rad.

Tres Islas er en shipibo-landsby og hjemmet til Jorge, en av urfolkslederne i FENAMAD. Shipiboene er opprinnelig fra Ucayali, men ble i likhet med mange andre urfolk brakt til Madre de Dios for å jobbe under den dramatiske og brutale gummi-boomen på 30-tallet. Undertrykkelsen som fulgte i Madre de Dios gikk hardt utover kulturen og språket til shipiboene.

På jubileet fikk vi en bitteliten smakebit på shipibo-tradisjonene. Elever fra skolen hadde forberedt diverse kulturelle innslag, blant annet dansing.

Jentene har på seg shipibo-drakter. Her venter de på at danseforestillingen kan starte.

Etter dansinga var det fotballturnering.

Laget til FENAMAD spiller og taper...

Flere av oss var ganske slitne etter å ha feiret en viktig politisk seier med masse dansing til langt på natt dagen før, og jeg var derfor ganske glad for å høre at vi skulle dra hjemover da klokka nærmet seg fem. Vi reiste oss, fant tingene og var klare til å bevege oss mot bilen da noen foreslo at vi skulle danse en liten stund før vi dro hjemover. Det var ingen vits i å protestere.

Så danset vi i fem-seks timer, før vi i ellevetiden fylte bilen enda fullere enn sist, fem voksne og minst fire barn på lasteplanet og sju stykker inne i bilen, og humpet tilbake til Puerto Maldonado slitne, men fornøyde under stjernene.

Tekst og foto: Solveig Firing Lunde.

Nytt fra Regnskogfondet juni 2011 kan du lese på nett her:

2011-06-15T10:57:00.001+02:00

Open publication - Free publishing - More oljefondet

Solveig blogger fra Peru - del 3

2011-05-25T09:37:00.000+02:00

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD.

Solveig blogger fra Peru del 1

Solveig blogger fra Peru del 2

Tiden går fort her. Det skjer mye og det er vanskelig å planlegge dagene på grunn av stadige endringer i tidsplaner eller uforutsette hendelser. Noen ganger skjer det dessuten ting som må prioriteres. Her om dagen fikk vi for eksempel beskjed om at to fiskere hadde møtt på frivillig isolerte urfolk i elva Tahuamanu i Madre de Dios, omtrent tre timers reise utenfor reservatet som skal beskytte de isolerte.

Dagen etter var vi tre fra FENAMAD som dro av gårde klokken fem om morgenen. Destinasjonen var byen Iberia omtrent to og en halv time unna Puerto Maldonado i bil. Der bor de to fiskerne. Sammen med noen andre institusjoner og organisasjoner skulle FENAMAD snakke med dem for å høre hva som hadde skjedd. Etter en solid porsjon med hønsesuppe til frokost var vi klare for å høre historien deres.

Jorge Payaba (til venstre) fra FENAMAD intervjuer og filmer de to fiskerne

Kort fortalt: De to fiskerne fisket i elva sammen med kona og sønnen til én av dem da de møtte på en annen fisker. Han fortalte at leirstedet hans lenger opp i elva hadde blitt rasert. Han mente at det måtte være en gruppe av de isolerte urfolkene som stod bak. Til tross for disse opplysningene fortsatte fiskerne oppover elva, i retning av leirstedet og reservatet.

Plutselig landet en pil i vannet rett ved båten. En av fiskerne så fire isolerte indianere på elvebredden. De isolerte skøyt flere piler i retning av båten, men uten å treffe den. Til tross for problemer med motoren, klarte fiskerne etter hvert å komme seg av gårde.

Pilene anses ikke for å være agressive handlinger ment for å skade, men tolkes derimot som et signal om at de isolerte ikke vil oppsøkes. Hendelser som dette skjer ikke hver dag, men det siste året har det vært flere møter mellom isolerte urfolk og lokalbefolkningen rundt reservatet.

Situasjonen er kritisk. Kontakt kan nemlig bety døden for store deler av den isolerte gruppa. Det er derfor høyt prioritert for FENAMAD å jobbe for å unngå møter mellom de isolerte urfolkene og andre beboere i regionen i tiden framover.

Se de to fiskerne fortelle om møtet her (på spansk): http://www.youtube.com/watch?v=tbIioxUTkSc

Les mer om isolerte urfolk her: http://www.regnskog.no/om-regnskogene/skogfolkene/isolerte-indianere

Solveig blogger fra Peru - del 2

2011-04-27T10:37:00.003+02:00

Med flere års erfaring fra organisasjonslivet har jeg tilbrakt veldig mange timer i møter. Her slipper jeg heller ikke unna. Mye er likt, men det er likevel ikke helt det samme.

Vi har møtene våre i bakgården til kontoret. Husene i Puerto Maldonado er, naturlig nok med tanke på blant annet klimaet, annerledes enn i Oslo. Som regel er veggene tynne. Er de ikke tynne, så er det garantert minst én stor åpning øverst på veggen eller andre muligheter for både luft og lyd til å flyte fritt. Dette gjør at det meste som skjer i nabolaget høres godt.

Her om dagen så diskuterte vi for eksempel årets arbeidsplaner. I nabohuset kranglet de. «Cállate! Cállate!» («Hold kjeft!») ropte dama til mannen og han svarte med samme mynt, mens vi prøvde å finne ut hvordan vi kan få mer oppmerksomhet rundt saken til urfolkene som med med viten og vilje unngår kontakt med omverdenen. Som regel er det heldigvis ikke husbråk som krydrer møtet, men popmusikk eller lyden av en solid regnskur på blikktak i ny og ne.

Det er blant annet stor stemning for å forbedre kommunikasjons- og kampanjearbeidet her. Dette er felt jeg har erfaring med fra før og det er åpenbart kjærkomment. Første prosjekt ble å lage en side på Facebook.

Neste prosjekt blir å skaffe fans...

De første dagene på kontoret jobbet jeg litt sammen med en tysk antropologstudent som har praksis her og som jobber med temaet tospråklig interkulturell utdanning. Det høres kanskje tørt ut, men er utrolig viktig for urfolksbevegelsen. Fortalt med få ord så handler det om å få relevant utdanning på eget språk, rett og slett en menneskerettighet.

Les mer om urfolksskoler her: http://www.regnskog.no/hvordan-vi-jobber/skole-for-skogen

Tekst: Solveig Firing Lunde.

Solveig blogger fra Peru - del 1

2011-04-26T10:04:00.001+02:00

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. De neste månedene er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD. Vi ønsker Solveig lykke til med det spennende arbeidet, og gleder oss til å følge hennes reisebrev i tiden fremover.

Her er aller første reisebrev fra Solveig:

Siste dag i mars landet jeg i Puerto Maldonado, delstatshovedstaden i Madre de Dios. Det var utrolig deilig å komme fram etter flere dager med reising. Den siste delen av flyturen fra Cuzco var det stort sett bare skog og elver å se.

De neste månedene skal jeg bo og jobbe her. Som frivillig for urfolksorganisasjonen Federación Nativa del Río Madre de Dios y Afluentes, vanligvis kalt FENAMAD, skal jeg gjøre mitt beste for å bidra til at skogen kan fortsette å dominere landskapet i Madre de Dios. Underveis kommer jeg til å skrive litt for Regnskogfondets blogg.

FENAMAD representerer sju urfolksgrupper og 32 urfolkslandsbyer i Madre de Dios og er en av Regnskogfondets partnerorganisasjoner i Peru. Det skjer veldig mye i peruansk Amazonas om dagen og FENAMAD har derfor mye å gjøre. Ekstra og gratis arbeidskraft er med andre ord kjærkomment!

Etter noen dager med mye lesing og mange møter begynner jeg å få bedre oversikt over alt de gjør. FENAMAD er blant annet en av de aller tydeligste stemmene i kampen for å beskytte urfolk som med viten og vilje lever i regnskogen uten kontakt med storsamfunnet. De jobber både i felt og politisk med å beskytte de frivillig isolertes territorium og rett til å leve uten å bli kontaktet og forstyrret av misjonærer, tømmerhoggere eller andre.

De aller fleste urfolk lever imidlertid i kontakt med storsamfunnet. Landrettigheter, utdanning, helse, tømmerhogst, oljeutvinning og gullgraving er noen av temaene og utfordringene urfolk i Madre de Dios lever med i det daglige, og det er derfor også viktige tema for FENAMAD.

Les mer om FENAMAD her (på spansk): http://www.fenamad.org.pe/home.htm

Les mer om frivillig isolerte indianere her: http://www.regnskog.no/om-regnskogene/skogfolkene/isolerte-indianere

Følg Torkjell Leira på tur til Amazonas!

2011-02-08T11:09:00.000+01:00

Amazonaskoordinator i Regnskogfondet Torkjell Leira reiser på felttur i dag: "Bli med til Amazonas! I dag drar jeg på en to-ukers tur, følg meg på bloggen."

Torkjell Leiras blogger finner du her.

Adios fra Mexico!

2010-12-12T18:48:00.000+01:00

Klimatoppmøtet i Cancún er over. Forhandlere, organisasjoner, journalister og politikere reiser hjemover til nesten 200 forskjellige land. Regnskogfondet og våre partnere drar hjem - og begynner snart planleggingen av arbeidet frem mot COP17 i Sør-Afrika 2011.

Vi vil fortsette å jobbe hardt sammen med våre partnere i regnskogslandene for at skogavtalen i praksis beskytter biologisk mangfold og menneskerettighetene til de som bor i skogen.

Fra venstre: Lars Løvold - leder, Julie Forchhammer - blogger/foto/info - Nils Hermann Ranum - policyleder og Siri Damman - policyrådgiver.

Adios!

Del 8: Enighet om skogavtale i Mexico. Pressemelding Regnskogfondet.

2010-12-12T18:40:00.001+01:00

- Skogavtalen anerkjenner at bevaring av skog handler om mer enn karbon, sier Lars Løvold. Natt til lørdag ble det enighet om en klimaavtale i Mexico. Et eget kapittel om bevaring av skog blir en del av den overordnede beslutningen.
Les resten av pressemeldingen fra Regnskogfondet om nattens avtale her.

Del 7: COP16 2010 er i mål.LCA-teksten er også godkjent. Skogavtale i boks.

2010-12-11T10:32:00.001+01:00

Oppdatert kl. 03.30:

Begge avtaletekstene ble godkjent kl. 3.30. 193 land for, Bolivia imot.

Pablo Solon fra Bolivia som tok ordet jevnlig utover natten. Han holdt ennå en liten pressebrief i de sene nattetimene.

Del 6. Ny tekst for Kyoto-Protokollen er godkjent!

2010-12-11T10:06:00.003+01:00

Sist oppdatert kl. 03.00: Avtaleteksten for Kyoto-Protokollen er godkjent under navnet The Cancún Agreement. Bolivia protesterer til ingen nytte.

Sist oppdatert kl. 02.30

Connie Hedegaard er selvfølgelig på plass.

Pause før de siste plenumsmøtene. Bellonas Anne Karin Sæther og Svend Søyland bruker ventetiden til å skrive litt.

Del 5: Bolivia blokkerer - og blir klubba ned

2010-12-11T08:39:00.003+01:00

Sist oppdatert kl. 01.45

Men leder for LCA-forhandlingene Margaret Mukahanana klubber gjennom teksten og får stående applaus. Og ivrige protester fra Bolivia selvfølgelig. Nå gjenstår det bare plenumsmøter før en klimaavtale kanskje blir godkjent.

Sist oppdatert kl. 01.33

Bolivias Pablo Solon: "We reject this document. It must be clearly recorded". Det gjelder både for Kyoto-Protokollen og LCA-teksten. Colombias utsending sier et par minutter etterpå: "Concensus is not giving vetoright to one country." Til stor applaus.

Del 4. Regnskogfondet: Anerkjenner at skog er mer enn karbon

2010-12-11T06:41:00.007+01:00

Sist oppdatert kl. 23.35

På dette tidspunktet er det mye som tyder på at det vil bli enighet om en klimaavtale i Mexico. Et eget kapittel om bevaring av skog (REDD) blir en del av den overordnede beslutningen.

- Skogavtalen anerkjenner at bevaring av skog handler om mye mer enn karbon. Bevaring av biologisk mangfold, respekt for urfolks rettigheter og aktiv deltagelse av sivilsamfunn er viktige forhold som må tas med i betraktning når avskoging skal reduseres. På dette området har vi kommet mye lengre enn der vi var for to-tre år siden, sier Lars Løvold, leder i Regnskogfondet.

Regnskogfondet og dets partnerorganisasjoner i Sør har arbeidet hardt for dette. Både miljømessige og sosiale forhold er omtalt i et sett av sikringsmekanismer i avtaleteksten. Det stilles imidlertid ikke klare krav til hvordan disse viktige hensynene skal gjennomføres og kontrolleres.

Akkurat nå pågår møte i plenumsalen hvor USA (bildet) har fått ordet. Deretter skal det jobbes videre i grupper før man til slutt samles i plenumsalen. Det kan bli sent i natt. Først da vil man vite om hva resultatet av forhandlingstekstene blir.

Del 3. Siste dag på COP16

2010-12-11T06:30:00.000+01:00

Sist oppdatert kl. 22.00.

Lars og Nils Hermann i samtale med NTBs Are Føli om den aller siste versjonen av REDD-tekst.

Bård Lahn er kanskje klar for enda en kopp kaffe?

Lars Løvold og Lars Haltbrekken fra henholdsvisRegnskogfondet og Naturvernforbundet på vei fra Bolivias pressekonferanse til å snakke med et par norske journalister.

Det er alltid stor oppmerksomhet når Bolivia holder pressekonferanse på klimatoppmøtene. Det har gått rykter om at landet vil trekke seg ut av forhandlingene, noe Pablo Solon her benekter.

Del 2, siste dag på COP16

2010-12-11T01:48:00.001+01:00

Sist oppdatert kl. 18.30

Alle nye tekster er nå delt ut. Møtet i plenumsalen skulle ha begynt 08.30. Klokken var godt over 17.00 før COP-president Espinosa holdt en kort tale for delegatene.Nytt møte om to timer. Hun og Mexico fikk stående applaus fra salen for arbeidet som er gjort til nå.

Anders Haug Larsen (tv) fra Naturvernforbundet og journalist Erik Martiniussen leser det som står med aller aller minst bokstaver i de nye avtaletekstene.

Maten er dyr og dårlig, men betjeningen er topp!

Unge miljøvernere demonstrerer på trappa foran Azteca. De ble senere kastet ut og mistet akkrediteringene sine.

En av Regnskogfondets mange hyggelige samarbeidspartnere her nede, Chloe Fussel fra Global Witness.

Klimatoppmøte COP16 i Cancún. Dette er slutten.

2010-12-10T20:23:00.017+01:00

Sist oppdatert kl. 17.15:

Endelig kom LCA-teksten - den som inneholder punktene om REDD (reduced emissions from deforestation and forest degradation). Dokumentene ble offentliggjort kl. 17.00. Få minutter etter står leder i Regnskogfondet Lars Løvold og finleser for å se hvilke punkter som er tatt med, slettet eller omskrevet siden siste versjon. Nå går forhandler tilbake til gruppene for å forhandle videre, før det forhåpentligvis blir presentert noe mer i løpet av kvelden, natten, morgendagen.

Bjørn Brede Hansen fra Utenriksdepartementet tror ikke møtet slutter med det første. Hvor lenge blir du her i dag? - I morgen mener du vel?

Sist oppdatert kl. 15.30:

Leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken kommer innom bordet og forteller at tekstforslaget på Kyoto-Protokollen endelig har kommet. Den foreslår et kutt på 25-40 prosent. - Hvis det blir vedtatt er det faktisk rimelig bra, sier Haltbrekken.

NRK viser frem sin multimediale side. Anders Tvegård (tv) og Kristin Granbo.

Ola Elvevold, leder i Natur og Ungdom sitter på stolen bak. - Jeg blir til det er ferdig her, så det er bare å stålsette seg. Det kan jo ta til ut på morgenen, sier han.

NRK-journalist Eivind Molde har levert til Dagsrevyen og pønsker nå på neste sak.

Regnskogfondet og Accra Caucus, et nettverk av miljø- og urfolksorganisasjoner møtes utenfor Azteca og oppdaterer hverandre på siste nytt.

Sist oppdatert kl. 14.40:

Kevin Conrad (tv) representerer Papua Ny-Guinea i forhandlingene, og har vært en av pådriverne for en ny skogavtale. Dessverre har PNG nå i innspurten klart å svekke avtalen på ett viktig område. De prøver nemlig å forhindre at det må lages gode kontrollmekanismer for å vite om urfolks rettigheter respekteres og at en skogavtale (REDD) bidrar til bevaring av biologisk mangfold.

Et par meter borte i gangen sitter tre jenter fra Spire i Norge. Fv: Kari-Anne Isaksen, Lan Marie Nguyen Berg og Merete Nyhammer. Som alle andre er de også utålmodige: "- Akkurat nå er det small-talk mens vi venter på noe bigtalk."

Sjefsforhandler for Brasil, Luiz Alberto Figueiredo Machado, kommer gående og blir straks omringet av journalister. Han forteller at Brasil er fornøyd med REDD-avtalen så langt. Det er ingen god nyhet, da Brasil har vært imot en del viktige punkter som for eksempel rapportering i avtalen. Machado forteller også at punktet om markedsfinansiering som Bolivia har vært bastant i mot, og USA og Australia like bastant for, skal forhandles ved en senere anledning.

Sist oppdatert kl. 14.00:

Anne Marte Blindheim fra Dagbladet skriver ut intervjuet med Erik Solheim som ble gjort i formiddag.

Sist oppdatert: kl. 13.30 Cancún time.

Siri Damman fra Regnskogfondet og Stephen Leonard fra Global Witness diskuterer arbeidet for å redde orangutanger på Borneo. I bakgrunnen sitter en av de viktigste klimajournalistene her, John Vidal fra Guardian og skriver på neste sak herfra.

Fredag 10. desember 2010. Klimatoppmøtet begynte mandag i forrige uke. I dag venter alle i spenning på hva resultatet blir. Forhandlere har sittet i natt og arbeidet, og nå venter alle på at dagens tekster skal legges frem. Det var satt opp et møte i plenumsalen kl. 08.30 som allerede er noen timer forsinket.

Regnskogfondet har fått sett på det nye utkast til REDD-avtalen (skog) ble lagt fram i natt.

Forbedringer trengs på to områder i innspurten: 1) Passe på at det stilles bedre krav til bevaring av biologisk mangfold og urfolks rettigheter, og gode kontrollmekanismer for at dette skjer. 2) Stille krav til at REDD gjennomføres på nasjonalt nivå, for å unngå at avskogingen flyttes fra et område til et annet uten at den samlede avskogingen går ned.

I skyggen mellom de to hovedbygningene sitter Erik Solheim i intervju med Dagbladet. I lobbyen står den norske forhandlingslederen Audun Rossland og diskuterer.

Omgivelsene er luksuriøse men i skumringen kommer moskitoene. Dagen begynner med et innkjøp av enda en myggspray. På trappen utenfor Azteca hvor mye av forhandlingene foregår løper jeg inn i Snorre Valen fra SV og Erling Sande fra Senterpartiet. De er også to av mange ofre for blodbadet som utspiller seg her hver dag fra solen går ned i femtiden.

Bård Lahn fra Naturvernforbundet/Regnskogfondet er med i den norske delegasjonen og har fulgt forhandlingene til langt på natt: Alle prøver å gjøre det beste ut av automatkaffen som selges her.

Poolen er tom. Selv om vi er på Moon Palace Golf & Spa resort er det ingen badeferie.

Møtet i plenumsalen skulle ha begynt kl 08.30. Vi får nå vite at det er utsatt til kl. 15.00. Solheim og mange fra den norske delegasjonen (under storskjermen).

Tekst/foto: Julie Forchhammer Regnskogfondet.

Flere bilder fra klimatoppmøtet i Cancún

2010-12-09T20:22:00.000+01:00

Dagens pressemøte med Naturvernforbundet og Regnskogfondet.

Solnedgang på Moon Palace. Nå kommer myggen.

Lars Løvold og Anne Martinussen på DR Kongo sideevent om REDD.

Klimatoppmøtet COP16 i Cancún, Mexico, er i gang!

2010-11-30T23:39:00.001+01:00

Og Regnskogfondet er selvfølgelig til stede. Sammen med våre samarbeidspartnere fra regnskogland i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Vår jobb her er å kjempe for at en eventuell klimaavtale vedrørende skog blir bra for skogen og menneskene som bor i den. Det er mindre opplagt enn det høres ut som...

Policyrådgiver Siri Damman fra Regnskgofondet (tv) og Lourdes Barragán Alvarado som er Regnskogfondets samarbeidspartner i Ecuador.

Representantene fra Tanzania har funnet seg et rolig hjørne å jobbe i.

I palmetoppene bråker denne karen og hans omfattende familie.

Mens helikopterne sirkler i luften.

Den norske forhandlingsdelegasjonen holder til i et hus som heter, ja, Tequila.

Utsikten fra Tequila.

Vi hadde hørt rykter om timelange køer for å komme seg ut på konferanseområdet. Denne gikk på fem minutter.

Velkommen!

Våre venner fra Rainforest Foundation UK, Kamerun, DR Kongo og Papua Ny-Guinea på vei på bussen.

Innsjekkingskø? Neppe.

Nytt fra Regnskogfondet nr. 4 2010

2010-11-22T15:53:00.000+01:00

Open publication - Free publishing - More urfolk

Indianerutveksling i Xingu - Brasil

2010-11-04T14:21:00.004+01:00

Regnskogfondets Anne Leifsdatter Grønlund har sendt dette reisebrevet til oss :

(Anne blir malt i landsbyen Ngoywere)

Lokalt aggregat og internett via satelitt gjør det mulig å sende dette reisebrevet - jeg sitter i landsbyen Ngoywere i indianerreservatet Xingu, Mato Grosso, Brasil.

Les mer om hva Regnskogfondet jobber med i Xingu.

Men reisen startet lenge før det. Etter 15 timer på fly, 16 timer i buss, 2 timer i bil og 7 timer i båt kom jeg fram til første stopp, landsbyen Kuikuro i øvre Xingu. Dvs nedre Xingu hvis man ser på kartet - fordi Xinguelven renner fra sør til nord. Siden det har vi i over en uke reist nedover elven og besøkt syv landsbyer: Kuikuro, Yawalapiti, Moygu, Moitara, Capivara, Diauarum og Ngoywere.

(Kraftig regn om natten forsinket reisen med flere timer før vi i det hele tatt hadde kommet oss inn i reservatet, fordi vi hele tiden støtte på fastkjørte lastebiler.)

«Vi» er ikke mindre enn rundt 40 indianere og representanter fra organisasjoner som jobber med indianerrettigheter fra hele Brasil (og meg fra Norge). En gigantisk utveksling på reise gjennom Xingureservatet. Mange har reist i opptil åtte dager i fly, båt, bil og buss for å komme seg hit. Målet er å utveksle erfaringer med hverandre og med indianerne som bor her i Xingu, om hvilke trusler de møter utenfra og hvordan de forholder seg til dem. Noen har reist mye før, andre har aldri vært utenfor staten de bor i.

Xinguparken var det første urfolkterritoriet som ble opprettet i Brasil – for 50 år siden neste år. Selve området er relativt godt beskyttet, hovedsaklig av indianerne selv, men så godt som all skogen som ligger rundt har forsvunnet de siste 20 årene. Der det inntil nylig var tett skog, har det vokst fram enorme kvegfarmer og soyaplantasjer.

(Maritara produserer honning fra små, lokale bier – uten brodd.)

I år har det vært svært tørt, og brannene påsatt av godseierne for å skaffe fri mark, har strukket seg langt inn i parken flere steder. Branner og avskoging er et av Xingu-indianernes største problemer. Og nettopp trusler mot indianernes land og hvordan de kan forvalte landet sitt på best mulig måte er temaet for utvekslingen.

Alle har sine egne historier å fortelle. Om avskoging, ulovlig gullgraving, forurensede elver, dødelige sykdommer, diskriminering og gigantiske farmer som spiser deg inn på indianernes områder.

Men også om mottiltak og viljestyrke, fester, tradisjoner, språk, mat, kultur og samhold.

(Kvinnene i landsbyen har samlet seg til «moitara» – byttehandel med de besøkende kvinnene. Kjole mot smykke, et skjerf mot en kurv, såpe mot armbånd...)

Og innimellom samtalene, utfluktene, foredragene og reisingen fra landsby til landsby, får vi opplevelse gjestfriheten til de ulike indianergruppene som bor i Xingu. Vi spiser av fisken de har fisket, dagsfersk fra elven. Vi henger opp hengekøyene våre i husene deres. Vi deltar på de tradisjonelle festene, og får kroppene våre malt med deres tradisjonelle maling. Dagene starter og slutter med et bad i elven.

Nå nærmer turen seg slutten, og hele gruppen sitter igjen med en enorm mengde inntrykk og erfaringer de kan ta med deg tilbake til sine egne landsbyer.

– Denne reisen er bedre enn noe universitet jeg kunne ha gått på, konkluderer indianerlæreren Igino Tucano fra Rio Negro.

Bakgrunn: Utvekslingen er realisert av det nasjonale nettverket av urfolksorgansisasjoner og organisasjoner som jobber med indianerrettigheter RCA (Rede de Cooperacao Alternativa). Nettverket består av Regnskogfondets samarbeidspartnere og finansieres av Regnskogfondet.

Nytt fra Regnskogfondet nr 3 2010

2010-09-28T13:05:00.001+02:00

Open publication - Free publishing

Glimt fra prosjektreise i Paraguay

2010-06-21T11:55:00.017+02:00

I Paraguay jobber Regnskogfondet for å beskytte ukontaktede indianere, styrke urfolks rettigheter og støtte bærekraftig bruk av naturressurser. Her følger noen glimt fra Trond og Siris besøk hos samarbeidspartnere i Paraguay tidligere i vår.

Regnskogen
Tidligere dekket den frodige og fruktbare Atlanterhavsskogen 1.000.000 km2 i Brasil, Argentina og Paraguay. I dag er nesten all slik skogen hugget ned i Brasil, mens det i Argentina og Paraguay kun er 7.000 km2 igjen. Denne finnes bare konsentrert i noen mindre områder der det bor indianere.Mangfoldet i skogen både når det gjelder dyr og trær er nesten like stort som de mer sentrale skoger i Amazonas. De høyeste trærne blir over 50 meter høye.

Ayoreoindianerne krever landet tilbake:

Å få tilbake landområdene som tradisjonelt har tilhørt indianerne er vår viktigste oppgave, forklarer presidenten i UNAP, en ayoreo-organisasjon i Chaco:
- Jorda har ikke familie, jorda formerer seg ikke, men det gjør vi, sier han (”La tierra no tiene familia, la tierra no crece, pero nosotros si”.)

- De har tatt fra oss vårt land, våre forfedres gravplasser. Nå er alt i privat eie, det står: ”Gjennomgang forbudt. Jakt forbudt. (”Nos han quitado la tierra, las tumbas de nuestros abuelos. Ahora es todo en manos privados, dice: Entrada prohibida. Caza prohibida”.)

På slutten av 1920-tallet, da Paraguay og Bolivia kriget, gav den paraguayanske staten av strategiske grunner bort mesteparten av jordeiendommene i Chaco til settlere. Politiske og religiøse ekstremister fra Europa, dominert av tysktalende menonitter, koloniserte regionen. Urfolkene ble brukt som gratis arbeidskraft. Nå kjemper de en desperat kamp for rettighetene til landet sitt, men både menonittene og utlandske storgodseierne har sterk innflytelse i Kongressen og hogger skogen, jager bort urbefolkningen og driver med kveg eller dyrker soya, hirse, solsikke.

Møte med indianske lærere:
Fortuna, heter landsbyen, det betyr formue eller hell. Navnet står i kontrast til de svært enkle forholdene her. Vi blir møtt av en gruppe Avá Guaraní-lærere, mange av dem er fortvilet over myndighetene:
-Vi er lei av aldri å bli hørt. Vi ser ingen bedring under det nye demokratiske regimet. Vi jobber hardt, men får ikke lønn for strevet. Jeg har tittel, stilling og ansvar, men ikke en lønn til å leve av. Bensin for å utføre tjenestereiser mellom landsbyskolene på motorsykkelen min må jeg betale selv, forteller den indianske skoleinspektøren Filomena Portillo Vera.

En frittalende student, Irene Portillo Vargas, sier sin mening:
- Vi tror ikke lenger på hva myndighetene sier. De eneste som støtter oss er de frivillige organisasjonene her og i utlandet. Uten dere hadde vi ikke fått lærerutdanning.

Landsbyens spirituelle leder, Francisco González, velsignet både møtet og de tilstedeværende med sang og kloke ord:
- Når de hvite ser oss på gata, baksnakker de oss. De har ingen respekt for indianere. Men vi er ikke onde eller dumme, vi er ikke mindre verdt enn andre mennesker. Vi er bare forskjellige fordi vår kultur og våre skikker er annerledes.

Snakker om indiansk påvirkning! Rundt oss sitter dresskledde advokater og sirlige akademikere og snakker sammen på indianerspråk. Guaraní er i tillegg til spansk offisielt språk i Paraguay, og mange ikke-indianere behersker språket minst like godt som spansk. Det neste jeg forundrer meg over er når en av disse velkledde og dannede menneskene sender rundt sin tereré – et beger laget av kuhorn - fylt med ”mate”, en slags urtete. Eieren fyller på med isvann fra egen termokanne, og sirkulerer begeret på rituelt vis, med påfyll av nytt isvann mellom hver mottaker. Her er det ingen som frykter svineinfluensa eller forkjølelse!
Foto: Advokat Mirta Pereira, PCI, med tereré

Den sanne, alminnelige og sørgelige historien om Paradis:

Tett inntil den nasjonale hovedveien i Itapuá ligger Mbya Guaraní-landsbyen med det malplasserte navnet ”el Paraiso” – Paradis. Den består av noen små skur, det ene er skolen, med en vaklende benk imellom. Her bor det syv familier, ledet av cacique (høvding) German Vera. De prøver å livnære seg på tre hektar steinete og ufruktbar jord, mens indianerdepartementets minstestandard er 20 hektar per familie. Før holdt 20 familier til her – og da hadde de 100 hektar jord. Det var før den argentinske godseieren kjøpte opp jorda her og det lille indianske lokalsamfunnet fulgte med på lasset. Dem trengte han jo ikke, og lyktes med å fordrive flertallet. Han pløyde opp hele området, og la deres hellige steder og gravlunden under åkeren. Giftige pesticidier, som er forbudt å bruke i Argentina, sprayes over åkrene. Bekken der guaraniene henter vann er sterkt forurenset. Nylig meide hans menn ned de få gjenværende indianernes salgsboder langs hovedveien med bulldosere.
Regnskogfondets samarbeidspartnere PCI (Pro-Comunidades Indígenas) og deres advokat Mirta Pereira har tatt saken opp indianerdepartementet. Lokalsamfunnet kan vise til landrettigheter her, men mangler skjøte. Indianerdepartementet har lite midler til kjøp/ekspropiering av land og kongressen, der flertallet er rike godseiere, vil neppe godkjenne ekspropriering.Hvordan overlever slike samfunn som ”el Paraiso”? Guaraníene er kjent for sitt vakre håndverk – kurver, trefigurer, smykker – som kvinnene selger, men svaret er likevel først og fremst ”la changa” – dagsarbeid – nærmest slavearbeid - på godsene. Et dagsverk betales med et kilo kjøtt eller tilsvarende i bønner, ris, mais – ca. 20 kr.

Fotoserie fra Peru

2010-06-14T09:18:00.003+02:00

Anne Kristin Ulleberg fra Regnskogfondet forteller om et spennende prosjektbesøk til kontrollposten Dulce Gloria. Innbyggerne vokter elven kontinuerlig for å hindre tømmerhoggere, gullgravere og andre i komme seg inn i området. Med på turen var representanter fra Choice Hotels Scandinavia som støtter prosjektet.

Se alle bildene fra turen på Regnskogfondets side på Facebook.

Fotoserie fra Papua Ny Guinea

2010-06-07T09:39:00.002+02:00

Kamilla Berggrav fra Regnskogfondet besøkte i mai 2010 et av våre prosjekter i Papua Ny Guinea.

Se alle bildene fra turen på Regnskogfondets side på Facebook.

Les mer om våre prosjekter på Managalas her:
http://www.regnskog.no/Hvor+vi+jobber/Asia+og+Oseania/Prosjektland/Papua+Ny+Guinea/97.cms

Klimakrav fra regnskogen

2010-05-25T13:33:00.011+02:00

Regnskogfondet har denne uken samlet samarbeidspartnere fra de viktigste regnskogslandene i verden. De er i Oslo for å fremme sine krav til en skog- og klimaavtale.

Dette skjer samtidig som Jens Stoltenberg samler statsledere til undertegning av en partnerskapsavtale om hvordan man kan gjennomføre tiltak for redusert avskoging. Dette temaet blir sannsynligvis del av en ny internasjonal klimaavtale som det skal forhandles videre om under klimaforhandlingene i Mexico i desember. Urfolksrepresentanter og miljø- og rettighetsorganisasjoner advarer mot en topptung avtale som ikke ivaretar menneskerettighetene - og realitetene på bakken.

Her er synspunkter fra noen av de 15 samarbeidspartnerne Regnskogfondet har samlet i Oslo. Du kan også møte representanter fra regnskogslandene: åpent møte hos Regnskogfondet 26. mai kl 17-19

Thomas Paka, Papua New Guinea Eco-forestry Forum (EFF)

- Det aller viktigste for oss er at ikke reduserte utslipp fra avskoging blir en erstatning for nødvendige utslippsreduksjoner i de rike landene, understreker Thomas.

Papua Ny-Guinea var sammen med Costa Rica det landet som tok initiativ til å få bevaring av regnskog inn i klimaforhandlingene for noen år siden. Forhandlingene om hvordan regnskogsland skal få økonomisk kompensasjon for å stoppe avskogingen har kommet langt, men det er fortsatt ikke enighet i klimaforhandlingene om en avtaletekst. På bakken i regnskogslandene er likevel mange aktører i gang med prosjekter:

- I Papua Ny-Guinea er det sterke interesser som ser REDD (reduserte klimautslipp fra avskoging i utviklingsland) som en mulighet til å tjene penger ved å selge karbonkreditter, uten hensyn til lokalbefolkningens rettigheter. Myndighetene har bare trukket inn store internasjonale miljøorganisasjoner, mens lokale organisasjoner ikke blir hørt, sier Thomas.
Mer om Regnskogfondet i PNG: http://www.regnskog.no/Hvor+vi+jobber/Asia+og+Oseania/Prosjektland/Papua+Ny+Guinea

Bernadinus Steni, urfolksnettverket HuMa, Indonesia.

- Vi er bekymret for at det kun skal bli kommersielle interesser som tjener penger på REDD i Indonesia, de samme som helt siden 1970-tallet har stått for den massive ødeleggelsen av skogen. For oss er det viktigste kravet at rettighetene til lokalbefolkningen blir anerkjent og respektert, foran rettighetene til kommersielle aktører med hogsttillatelser.

Det er også avgjørende med åpenhet: De som bor i skogen og blir berørt av tiltakene må få tilgang på informasjon slik at de kan få utbytte og fordeler av tiltakene.

Han mener det er viktig at finansiering av klima- og skogtiltak i Indonesia, fra Norge eller andre land, ikke må gå gjennom skogdepartementet, som har lang tradisjon for å overkjøre lokale rettigheter. Flere lovendringer i Indonesia den siste tiden gjør det mulig med større grad av deltakelse, og det er viktig at internasjonal finansiering støtter opp under disse endringene.
Mer om Regnskogfondet i Indonesia: http://www.regnskog.no/Hvor+vi+jobber/Asia+og+Oseania/Prosjektland/Indonesia

Joëlle Mukungu, OCEAN, DR Kongo

- Reell deltakelse fra sivilsamfunnet og fra de som bor i og bruker regnskogen er det viktigste for oss å få med i en skog- og klimaavtale. Vi har krevd å få delta i en del av de viktige prosessene i Kongo, men kan ikke si vi har tilstrekkelig deltakelse. Myndighetene argumenterer med at arbeidet med hvordan REDD skal overvåkes og kontrolleres er for teknisk til at sivilsamfunnet bør være med. Men vi har erfart at sivilsamfunnet har mye å bidra med, og vi vil fortsette å bygge kapasitet og kreve deltakelse.

Kongo er et land med store fattigdomsproblemer, store utfordringer etter alle årene med krig og konflikt - og store naturressurser. Ofte er det bare noen få, velstående aktører som har tjent på utnyttelsen av ressurser. Vi må sørge for at fortjenesten fra REDD-tiltak blir rettferdig fordelt og kommer folk til gode. Mer om Regnskogfondet i Kongo: http://www.regnskog.no/Hvor+vi+jobber/Sentral-Afrika

Adriana Ramos, ISA, Brasil

I Brasil er det svært viktig å sørge for at systemet for beregning av utslippsreduksjonene er gode, slik at man ikke teller dobbelt slik at det ser ut som man oppnår større utslippsreduksjoner enn det som er reelt.
Det er også viktig å se på sammenhengen i politikken, det er til dels de samme institusjonene som skal bevilge penger til reduserte utslipp fra avskoging og til de store infrastrukturprosjekter som ødelegger store regnskogsområder, sier Adriana.

I Brasil har urfolk fått anerkjent sine tradisjonelle rettigheter til bruk av skogen, dette ble slått fast i grunnloven i 1988. Det oppstår likevel konflikter i forbindelse med utvinningsprosjekter, fordi staten har rettighetene til ressurser som befinner seg under bakken. I tillegg planlegges storstilt utbygging av dammer, veier og industriprosjekter som truer regnskog i og utenfor indianske territorier.

Les om Regnskogfondet i Amazonas her http://www.regnskog.no/Hvor+vi+jobber/Amazonas

Sting, Elton John og Lady Gaga rocket for regnskogen

2010-05-20T15:06:00.004+02:00

Les om regnskogskonserten med Sting, Lady Gaga og mange flere her.

Foto: Getty Images.

Demonstrerte mot gullgravere

2010-04-14T13:12:00.003+02:00

Se bilder fra yanomami-folkets demonstrasjon 7. april 2010. Deres territorium har blitt invadert av ulovlige gullgravere. Yanomamiene forlanger at FUNAI, Brasils indianerdirektorat, skal ta affære og kaste ut gullgraverne.

Les mer om hvorfor yanomamiene demonstrerte her.

Se flere bilder fra demonstrasjonen på Regnskogfondets Facebookside her.

Copyright: Alle bilder er tatt av Mauricio Tomé Rocha (Ye´kuana), Huti Yanomami og Ivan Xirixana, ledere i yanomamienes organisasjon Hutukara.

Inspirerende videoforedrag fra biolog Willie Smith

2010-04-06T13:40:00.008+02:00

Sjekk gjerne ut dette utmerkede videoforedraget fra TED.com!

Biolog Willie Smith forteller om hvordan man på Borneo har lykkes med et komplekst økologisk puslespill; nemlig å replante regnskog for å redde lokale orangutanger.

Amazonas: Fotoserie fra wajãpiene

2010-03-25T10:06:00.008+01:00

Regnskogfondets Torkjell Leira har vært på prosjektbesøk hos urfolksgruppen wajãpiene.
Wajãpiene bor nord i Amazonas, på grensen mellom Brasil og Fransk Guyana. Regnskogfondet støtter blant annet lokale utdanningsprosjekter hos wajãpiene.

Vi er på til landsbyen Mariry der vi bodde i fem dager. Dette er Simone fra Regnskogfondets partnerorgansasjon Iepé. Hun leder for deres wajãpiprogram som kort fortalt arbeider for å gi wajãpiene en sterkere stemme i møtet med storsamfunnet.

Her lærer Savá Waiãmpi meg hvordan man skal åpne palmebladene som ennå ikke er "sprunget ut" slik at de kan brukes som tak på husene.

De henter hundrevis av tre-fire meter lange skudd i skogen og bærer dem til landsbyen. Så skal de ristes slik at de åpner seg, og alle de 50-60 tynne bladene skal knekkes forsiktig ned i riktig vinkel. Jeg var ikke spesielt god...

Regnskogfondet og Iepé har bygd opp et utdanningsprogram for wajãpiene med midler fra Operasjon Dagsverk. Det er egentlig statens ansvar, men dessverre var ikke myndighetene spesielt interesserte. I dag er alle lærerne wajãpier, og det undervises kun på elevenes morsmål, wajãpi. Utdanningsprogrammet er i dag anerkjent av myndighetene og lærerne får lønn av staten. Dette er en elev på skolen i landsbyen Mariry.

En som virkelig hadde peiling var denne karen. Wayway Wajãpi, høvding i landsbyen vi bodde i. Min helt! Utrolig hyggelig, kjempehumør. Wayway var med oss rundt til alle de andre små landsbyene i området. Gjennom skogen forklarte, fortalte og gestikulerte han med stor innlevelse og stolthet. Jeg følte nesten jeg kunne skjønne wajãpi...

Her er Wayway og jeg på vei over elva for å besøke en annen liten landsby.

Her er forteller Wayway en av sine utallige historier, på en salig blanding av portugisisk og wajãpi. Hvis jeg ikke skjønner får vi hjelp av noen av ungdommene i bakgrunnen. De fleste unge i dag snakker brukbart portugisisk.

Et typisk wajãpi-hus står på stolper, blant annet for å komme opp fra regnet og gjørma, og for at dyr ikke så lett skal komme inn. Kjøkkenet er under, i skygge for sola og i le for regnet.

Siste bilde i båten på vei ut. Kasiripiná Wajãpi har med niste til oss: hjemmedyrka mais. Kasirinipiná er leder i wajãpi-organisasjonen APINA som er en av Regnskogfondets partnere i Brasil.

Les mer om Regnskogfondets samarbeidspartnere i Amazonas her.

Copyright alle bilder: Regnskogfondet.

Fotoserie fra Ecuador:

2010-03-24T13:40:00.006+01:00

Maria Guzman-Gallegos og Nils Hermann Ranum var i forrige uke på prosjektbesøk i Ecuador. Nærmere halve landet er dekket av regnskog.

De besøkte blant annet Pastaza-provinsen øst i landet. Her er jordsmonnet så skrint at trærnes røtter delvis må vokse i fri luft.

Maniok er en viktig del av kostholdet i regnskogen. Her lages det lunsj.

Litt skygge er alltid kjærkomment når solen står høyt på himmelen.

Grunnen til besøket var et tre-dagers seminar. Her er en lokal representant for kichwa-urfolket i diskusjon med ei fra miljødepartemenet (th). Myndigheterne i Ecuador har lagt frem et forslag de kaller Sociobosque. Forslaget handler om å gi økonomisk støtte til lokalbefolkningen for å bevare regnskogen.

Nils Hermann Ranum (tv) har møte med Raul Petzain fra organisasjonen CTSHA og Maria Guzman-Gallegos.

Se flere bilder fra denne turen på Regnskogfondets facebookgruppe her.

Les mer om hvilke prosjekter Regnskogfondet støtter i Ecuador her.

På ei elv i Amazonas...

2010-03-22T14:12:00.003+01:00

Regnskogfondets Torkjell Leira har denne uken vært på prosjekttur i det nordlige Brasil. Her forteller han mer om båtturen opp Rio Jakaré (krokodilleelva) inn til wajãpi-indianerne i Amazonas:

- Det kraftigste regnværet jeg har opplevd noensinne. Både på vei inn og på vei ut...
- Takk til dem som fant opp plastikkduken!
- Ja, elver i Amazonas ER svingete og snirklete.
- Båtfører kalles "piloto". Vår piloto er en gudbenådet, lubben femtenåring. Han er helt utrolig god!
- Men han må ha hjelp av en forpiggsgast "proeiro" med hjemmespikka padleåre som hjelper til i de krappeste svingene.
- Elva er egentlig bare en bekk, noen meter bred og en meter dyp. Masse stokker og lianer og sand og steiner i veien.
- En diger trestamme blokkerer hele elva. Vi må ut og balanse på stokken, ut med all vekt, piloten tar rennafart og kaster båten over.
- Tre små wajãpibarn får haik. Den minste jenta, kanskje to år, får plass på fanget mitt. Alt av farsfølelse eksploderer. Savner Sigurd og Sverre!!
- Plutselig er det stopp. En vegg av et tre med lianer og snylteplanter sperrer elva fullstendig.
- Det tar to karer, to macheter og 20 minutter å hogge en tunnell gjennom bushen.
- Men det er da regnet kommer. Som en foss!
- Rekker å tenke at dette må jeg ta bilde av, men det er det bare å glemme. Redde det som reddes kan!
- Men jeg er heldig. Jenta på fanget varmer, både innvendig og utvendig.
- Og livet er bra og jobben et privilegium.
- Håper bare klærne tørker før natta kommer...

Vil du vite mer om hvilke prosjekter Regnskogfondet støtter i Amazonas? Les her

Følg Torkjell på Twitter her!

Reisebrev fra Ny Guinea

2010-03-02T09:53:00.004+01:00

Denne uken har Anja Lillegraven og Lorelou Desjardins fra Regnskogfondet vært på prosjekttur til Vest-Papua, den indonesisk-kontrollerte delen av øya Ny Guinea.

Anja og Lorelou besøkte blant annet landsbyen Mokwam. På bildet over ser vi Rosita og Serina som viser frem skriveferdighetene.

Les mer om Regnskogfondets prosjekter i Vest-Papua her.

Vest-Papua har Asia og Oseanias største regnskogsområder. Bildet her er fra Regnskogfondets samarbeidspartner Paradiseas feltområde Arfak.

Lorelou leser sammen med barna i Mokwam. Fotograf: Gonny fra Paradisea.

Lille Deborah var i begynnelsen skeptisk til gjestene.

Men tødde opp etterhvert! Fotograf: Gonny fra Paradisea.

Det er kaldt i fjellene på Papua.

Arfak fjellene i Vest-Papua.

Fotograf: Anja Lillegraven / Regnskogfondet. Les mer om vårt arbeid i Vest-Papua her.

Landsbyliv på Mentawai-øyene

2010-02-24T14:44:00.007+01:00

Mat, skole og hyggelig samvær med familien. Se hverdagen i en liten landsby på ei av Mentawai-øyene. Geir Erichsrud (i midten på bildet over) fra Regnskogfondet har akkurat kommet hjem fra en spennende prosjekttur hvor han besøkte landsbyene Salappa, Sangong og Tinambu.

Mentawai-øyene ligger utenfor vestkysten av Sumatra i Indonesia. Nordmenn ble bedre kjent med befolkningen gjennom TV-serien ”Den Store Reisen” hvor en av familiene levde et tradisjonelt mentawai-liv.

Regnskogfondet har støttet urfolksgruppens arbeid siden 2002.

Les mer om mentawaiene og vårt arbeid der:

Alle foto: Rachmadi fra YCM og Geir Erichsrud fra Regnskogfondet.

Filmtips: Unchopping a tree

2010-02-01T12:39:00.001+01:00

Maya Lin - Unchopping a Tree from What is Missing? Foundation on Vimeo.

Kursing i miljøkampanjer på Filippinene. Dag 3

2010-01-21T19:43:00.006+01:00

Siste dag er over og her er hele gjengen samlet til gruppefoto:

På kursets første dag presenterte jeg et forslag til guide for planlegging av miljøkampanjer. Guiden har blitt justert litt underveis og i dag tok vi den fram igjen for å teste den ut i praksis. Resultatet ble flere gode forslag til planer for å påvirke beslutninger som har betydning for mennesker og miljø i Sørøst-Asia.

Eddie Tanago fra Papua Ny-Guinea jobber som kampanjekoordinator i Regnskogfondets partnerorganisasjon CELCOR og forteller at én av tingene han har lært på kurset er å strukturere planleggingen av en kampanje.

«Det jeg har lært her skal jeg ta med meg tilbake og dele med kollegene mine. Det har vært interessant å lære hvordan folk i forskjellige land forholder seg til de samme temaene. Oljepalmeplantasjer er ett eksempel på et slikt tema.»

Eddie mener at oljepalmer sannsynligvis er det viktigste miljøspørsmålet i PNG for øyeblikket. På seminaret har han både delt av egne erfaringer med arbeid mot oljepalmeplantasjer, fått høre om hvordan Indonesia jobber med temaet og brukt guiden for kampanjeplanlegging til å strukturere videre arbeid mot monokulturplantasjene.

Bilde: Eddie (t.v) sitter sammen med Nourma Junita Bachtiar og Muhammad Ali Akbar fra WALHI i Indonesia. WALHI er også partner av Regnskogfondet.

Wendy Galera fra Filippinene ble med på kurset fordi hun ville bli flinkere til å drive med påvirkningsarbeid. «Jeg har lært hvordan jeg skal jobbe med forskjellige strategier for å oppnå spesifikke mål. Dette arbeidet er ganske nytt for meg, men nå føler jeg meg bedre rustet til å jobbe», forteller hun og sier at hun er veldig fornøyd med kurset. De viktigste miljøsakene på Filippinene er i følge Wendy, klimaendringer og biologisk mangfold i jordbrukssektoren.

Å dele egne erfaringer og å få høre om andres var Keshab Thabas motivasjon for å delta på kurset. Han jobber for organisasjonen LI-BIRD i Nepal.

«Jeg har lært om planlegging av kampanjer som skal påvirke beslutninger, om strategier og om utfordringer vi kan møte på når vi jobber med dette. Jeg har også lært hvor viktig nettverk kan være for å påvirke beslutningstakere», sier han.

«De viktigste miljøsakene i Nepal er forurensning av vann og luft fra industri og transport, klimaendringer og økt bruk av kjemikalier i jorbruket. Nepal er et lite land som slipper ut små mengder klimagasser, men som likevel trues av klimaendringer. Vår viktigste oppgave er derfor å gjøre bønder i stand til å møte disse truslene».

Tekst og foto: Solveig Firing Lunde, Regnskogfondet

Kursing i miljøkampanjer på Filippinene. Dag 2

2010-01-20T16:49:00.009+01:00

I dag var det duket for en grundig analyse av hvordan det politiske systemet fungerer i de forskjellige landene deltakerne kommer fra, og hvordan menneskene i politikken kan påvirkes.

Partiene er tilsynelatende jevnt over svake i regionen, og det ble sagt at «politikere skifter parti like ofte som andre skifter undertøy» på Filippinene. Å lobbe på partier kan derfor virke mindre hensiktsmessig her og i de andre landene i regionen, enn for eksempel i Norge.

Bilde: Jessica Reyes-Cantos, stabssjef for et kongressmedlem på Filippinene, spurte oss hvilke av landene som er representert på seminaret som har lover for å gi folket tilgang på offentlige dokumenter. De eneste som rakk opp hendene var jeg og mine norske kolleger...

To temaer som kom opp i diskusjonen var korrupsjon og politikeres motivasjon for å drive med politikk. Det koster mye penger for en politiker å drive valgkampanjer, men hvor kommer disse pengene fra og hvilke forpliktelser følger egentlig med dem?

Bilde: Suranjan Kodithuwakku fra Green Movement på Sri Lanka snakker om lobbystrategi.

Judy Pasimo er leder for LRC-KSK (Friends of the Earth på Filippinene). Hun fortalte rystende historier om hvordan gruveaktivitet fører til drap på sivile, tvangsflytting av urfolk, alvorlige miljøødeleggelser og helseproblemer i lokalsamfunn på Filippinene.

Bilde: På det nederste bildet i powerpoint-presentasjonen til Judy vises huset til en kvinne som kjempet i mot tvangsflytting helt til hennes hus var det siste huset som stod igjen. Det ble til slutt revet og hun ble fjernet med makt og kan nå ikke reise tilbake til området fordi hun da risikerer å bli drept.

Judys presentasjon satte i gang en diskusjon om tvangsflytting og kompensasjon for tapt land. Dette er utfordringer mange av deltakerne kjenner fra sitt eget land.

Mye av dagen forøvrig ble viet til deltakernes egne erfaringer med å påvirke beslutninger som handler om miljø og rettigheter til land og naturressurser.

Bilde: Eddie Tanago fra Regnskogfondets partnerorganisasjon CELCOR snakker om den viktige kampen mot ødeleggende oljepalmeplantasjer i Papua Ny-Guinea.

Bilde: Shamila Ariffin fra SAM, en av Regnskogfondets partnerorganisasjoner i Malaysia, snakker om erfaringer fra miljø- og rettighetsarbeid i landet.

Nok en intens og vellykket kursdag er over. I morgen står planlegging av miljøkampanjer på programmet. Da får deltakerne muligheten til å teste ut lærdommen fra kurset i praksis.

Tekst og foto: Solveig Firing Lunde, Regnskogfondet

Kursing i miljøkampanjer på Filippinene

2010-01-19T17:48:00.007+01:00

Denne uka er folk fra miljø- og rettighetsorganisasjoner i Vietnam, Thailand, Malaysia, Filippinene, Sri Lanka, Nepal, Indonesia, Norge og Papua Ny-Guinea samlet i Antipolo utenfor Manila på Filippinene. Anledningen er et seminar om miljøkampanjer arrangert av EMiS i samarbeid med filippinske SEARICE, Utviklingsfondet og Regnskogfondet.

Fra Regnskogfondet deltar Asia-koordinator Geir Erichsrud og kampanjekoordinator Solveig Firing Lunde.

Kursets første dag hadde blant annet innledninger av Walden Bello og Tony La Vina på programmet. Vi brukte også en del tid på et gruppearbeid hvor vi diskuterte erfaringer fra og utfordringer i det arbeidet vi gjør med å påvirke beslutninger til det beste for mennesker og miljø.

Bilde: Tony La Vina snakker om erfaringer fra flere år som deltaker i klimaforhandlingene

Noen utfordringer er felles for alle, som for eksempel mangel på ressurser og det å formidle komplekse problemer på en måte som engasjerer bredt. Den siste ble oppsummert på følgende måte: «De fleste skjønner hvorfor «safe sex» er viktig, men hvor mange skjønner egentlig hvorfor «save biodiversity» er viktig?

Bilde: Gruppearbeid med deltakere fra Indonesia, Nepal, Papua Ny-Guinea og Regnskogfondet

Andre utfordringer er ikke like vanlige å møte på for oss i Norge: Hvilke muligheter har man til å redde regnskogen når ulovlig tømmerhogst beskyttes av militæret, og politiet passer på at oljepalmeplantasjene blir plantet som planlagt?

Dette får vi forhåpentligvis svar på i morgen!

Tekst og foto: Solveig Firing Lunde, Regnskogfondet

Ingelins blogg fra Kongo

2009-12-22T14:06:00.031+01:00

Ingelin (til venstre på bildet over) er prosjektkoordinator for Sentral-Afrika i Regnskogfondet. I november og desember var hun på feltreise i Kongos regnskog, først i Sør-Kivu i den østligste delen av landet (ved grensen mot Rwanda og Burundi) og deretter helt vest, i Equateur . Ett av målene med turen var å tilbringe tid i felt for å få bedre forståelse for hvilke utfordringer lokalbefolkningen og partnerne våre har - både fra dag til dag og for å få bevart skogen de lever i for framtida.

Kastet ut av nasjonalparken

I Sør-Kivu driver Regnskogfondet kompetansehevingsprogrammet Africapacity. 10 organisasjoner som jobber med urfolk får opplæring i hvordan man kan utvikle prosjekter sammen med lokalsamfunn. Dette skjer både i workshop’er og gjennom oppfølging i felt.

Flere av lokalsamfunnene de jobber med har blitt kastet ut av landområdene sine i skogen i forbindelse med opprettelsen av nasjonalparken Kahuzi-Biega, og noen av dem har anlagt sak mot staten for å få en rettslig vurdering av utkastelsen. Organisasjonene knyttet til Africapacity-prosjektet støtter lokalsamfunnene i å hevde sine rettigheter til oppreisning og kompensasjon eller ideelt sett at de får vende tilbake til sine landområder.

Lokalsamfunnene er i dag hjemløse og bor midlertidig på små landflekker som tilfeldige landeiere lar dem få oppholde seg på, ofte bare for en periode før de må finne nytt tilholdssted. Under slike forhold er det en daglig kamp å holde liv i familien, og i tillegg til rettighetsarbeidet, driver våre partnere sammen med lokalsamfunnene også mindre prosjekter som kan skaffe mat og litt inntekter.

Organisasjonen APDMAC driver et mikroprosjekt sammen med bambutiene i Nyantende. Salg av auberginene de har dyrket, har gitt et overskudd som de har brukt til å skaffe seg høns. Guhanika viser fram hanen i flokken. Etter hvert skal hvert hushold få 2 høner.
Kamanyola: Bambutiene har lange keramikktradisjoner. I Kamanyola holdes tradisjonen i hevd, men etterspørselen er ikke lenger så stor, folk vil heller ha plastkar og aluminiumsgryter.

Anicette forteller: "Vi har blitt jaget fra skogen, vi får ikke lenger tak i den maten vi pleide å spise, og vi blir satt i fengsel hvis vi går inn i parken".

Bambutiene i Kamakombe forteller om situasjonen sin. Først ble de kastet ut av nasjonalparken, og i den senere tid har de blitt drevet bort på nytt av væpnede grupper.

Kvinnene i Combo driver et mikrokredittprosjekt. De selger fisk, ris, bønner, maniok mm på markedet og forteller at de nå klarer å skaffe mat til familien og skolebøker til barna.

Regnskogsfondets klimakonsulent i Kongo Roger (nr. 2 fra venstre) og Anny (nr.3 ) har kommet seg velberget fra nok et flykrasj på flyplassen i Goma den 19 nov. Da flyet deres landet, virket ikke bremsene, og flyet fortsatte utenfor rullebanen før det kræsjet.

EQUATEUR

De forrige bildene var fra Kivu, den østligste delen av landet. Nå befinner jeg meg helt vest i landet, i Equateur-provinsen. 30 nov – 4 des var jeg med partneren vår, CEDEN til landsbyene Bowanda og Botwali.

Innbyggerne i Bowanda risser et kart over skogen sin.

Noen av barna i Bowanda kommer tilbake fra skogen med en slange (aspishuggorm, en større slektning av vår hjemlige huggormvariant) som de har drept med spyd. Slangen tok først livet av to av jakthundene de hadde med seg.

Gutten som drepte slangen bruker en machete til å kutte slangen opp i biter som pakkes inn i blader og tilberedes/stekes på bål. Legg merke til hunden som følger nøye med når slangen som drepte to av artsfrendene hans blir kuttet opp.

Underveis fra Bowanda til Botwali. Startet 6 om morgenen med 7 km til fots, så båt på Kongofloden, ned en sideelv, over Tumbasjøen, opp en ny elv, og så 12 km til fots; rakk fram til Botwali kl 1730, akkurat samtidig med at tordenværet og høljregnet braket løs. Dette er Blaise fra CEDEN og båtføreren på Kongofloden, bak dem ser vi til venstre bredden av Kongo-Kinshasa (Den demokratiske republikken Kongo) og til høyre Kongo-Brazzaville (Republikken Kongo).

Innbyggerne i Botwali får mye av det de trenger fra skogen. Mat som kjøtt, bær og frukt, sopp, larver og honning, lianer og andre byggematerialer, medisiner (urter, bark). Uten at de har visst det, har mesteparten av skogen deres blitt omgjort til et naturreservat inkludert et dvergsjimpansereservat. I tillegg har deler av skogen deres blitt tildelt tømmerselskaper (Scibois og Sodefor).

De har fått kjennskap til dette gjennom Regnskogfondets partnere RRN og CEDEN. Innbyggerne i Botwali er bekymret for hvilke konsekvenser alt dette vil ha for dem. Det at beslutninger som har store konsekvenser tas over hodene på dem, får dem til å føle seg maktesløse. Da jeg var der holdt de et møte for å finne ut hva de skulle gjøre. Landsbyboerne bestemte seg for å starte med å skrive brev til verneaktørene bak naturreservatet og til hogstselskapene Scibois og Sodefor.

Innbyggerne er positive til å verne skogen, men de mener det må inngås en avtale mellom verneorganisasjonene og skogens beboere, der man blir enige om hvordan skogen skal vernes og hvilken bruk av den som fortsatt skal være tillatt. De går gjerne med på å la være å jakte bonoboer (dvergsjimpanser), men de vil ha rett til å sanke sopp, frukt, honning og byggemateriale i området.

Innbyggerne i Mapeke har laget kart over skogen sin i samarbeid med Regnskogfondets partner, urfolksnettverket DGPA. Etter først å ha laget en skisse, dro en gruppe ut i skogen med GPS for å samle inn nøyaktige kartdata. Blaise (til venstre) fra DGPA tok med seg dataene til hovedstaden Kinshasa for å lage et digitalt kart, og da oppdaget han at Mapekeskogen ligger innenfor konsesjonsområdet til tømmerselskapet Sodefor. 6. desember tok Blaise med seg det digitale kartet tilbake til Mapeke , og fortalte innbyggerne hva han hadde oppdaget.

Innbyggerne ble forskrekket, for ingen hadde bedt om deres samtykke, og de visste ikke at hogstmaskiner når som helst kunne befinne seg rett utenfor døra deres og rasere livsgrunnlaget deres. I henhold til FNs urfolksdeklarasjon, som DR Kongo har undertegnet, trenger man fritt og informert samtykke fra urfolk for å kunne gjøre slike inngrep i deres leveområder. Kartet som landsbyen har laget, vil de nå bruke i dialog med hugstselskapet Sodefor, myndighetene og andre for å hevde sine rettigheter.

Tekst og foto: Ingelin Ladsten

Torsdag 17. desember utenfor klimatoppmøtet

2009-12-18T02:32:00.004+01:00

I dag var de fleste miljøorganisasjon-representantene stengt ute fra Bella Center. Lite tyder på at ropene deres om en klimaavtale når inn i forhandlingssalene. Ryketen sier at en gruppe aktivister i morgen vil barbere av seg håret i et desperat (?) forsøk på å sette fokus på behovet for "bold leaders".

Regnskogfondets Lars Løvold er blant organisasjonsfolkene som fortsatt kommer inn på Bella Center for å legge press på politikere og andre klimaforhandlere for en akseptabel klimaavtale som også omfatter bevaring av skog.

To av regnskogfondets partnere fra DR Kongo er med i den kongolesiske delegasjonen og bruker torsdag og fredag til innspurt i lobbyarbeidet. Se dem på http://www.youtube.com/regnskogfondet

Onsdag 16. desember på COP15

2009-12-16T14:07:00.004+01:00

Dagens gjest på Naturvernforbundet og Regnskogfondets pressebrief var Jonathan Lash, leder for World Resources Institute. Lash kjenner den amerikanske miljøpolitikken bedre enn de fleste og fortalte siste nytt fra den kanten.

Bolivianerne ønsker å få inn en setning i klimaavtalen som skal love å ta vare på moder jord. Det markerte de med kokablader og en stillferdig aksjon inne på Bella Center i dag.

Hver morgen kl. 08.30 er det møte med The Ecosystems Climate Alliance (ECA) som består av Regnskogfondet og liknende organisasjoner som Global Witness, Rainforest Action Network m. fl.

Etter ECA møtet er det klart for dagens første samling av Accra Caucus - et nettverk av urfolks- og miljøorganisasjoner fra regnskogsland, som Regnskogfondet har støttet siden det startet under et klimamøte i Accra, Ghana i fjor.

Tirsdag ettermiddag 15. desember på COP15

2009-12-15T21:09:00.005+01:00

Regnskogfondets Ellen Hofsvang fikser strips, mens Bellonas Svend Søyland (ytterst til høyre) henger opp Amazonaskart.

Martin Hildebrandt er leder for den respekterte Gaia Amazonas i Colombia og presenterte det splitter nye Amazonia kartet på Regnskogfondets sideevent i dag.
Rommet var fyllt til randen med forskere, brasilianske ordførere, regnskogsaktivister, og urfolk, deriblant en gjest med dagens fineste hodepryd fra Rondonia i Amazonas.
Senator Marina Silva, tidligere miljøvernminister i Brasil, snakket for et lydhørt publikum om hvordan Amazonas kan bevares på best mulig måte.

Marina Silva var et yndet fotoobjekt etterpå.
Våre samarbeidspartnere Kenn Mondiai (helt tv) og Thomas Paka (tv) med sine kolleger fra

Papua Ny-Guinea.

De norske miljøorganisasjonene venter på å komme inn på møte med den norske delegasjonen.

Den norske forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm og hennes kompanjong Audun Rossland fortalte siste nytt fra forhandlingen og besvarte spørsmål fra de norske miljøorganisasjonene.

Fra Kongo til Australia: Vår samarbeidspartner Roger Muchuba blir intervjuet av Gregg Borschman fra den australske radiostasjonen ABC. I morgen tidlig sendes intervjuet down under.

Fotograf: Julie Forchhammer

Tirsdag formiddag 15. desember: Fotoserie

2009-12-15T11:54:00.004+01:00

I ettermiddag arrangerer Regnskogfondet en sideevent (seminar) med Brasils tidligere miljøvernminister Marina Silva. I tillegg skal det presenteres et helt nytt kart over alle trusler mot Amazonas. Lars Løvold, daglig leder, og informasjonsleder Ellen Hofsvang.

Bård Lahn, klimarådgiver i Regnskogfondet og Naturvernforbundet forteller hvor forhandlingene står akkurat nå til norsk presse.

Martin Ødegaard og Anders Haug Larsen fra Naturvernforbundet ser på bilder fra dagens pressebriefing.

Julie Forchhammer, blogger og infoarbeider i Regnskogfondet i dagens kø for å komme inn på Bella Center. I går sto journalister fra Bergens Tidende i kø i 9 timer - uten å slipppe inn. Julie slapp unna med en time i dag.

Mandag 14. desember på klimamøtet i København

2009-12-14T14:32:00.004+01:00

Dagen begynte som vanlig med Regnskogfondet og Naturvernforbundets pressebrief. Lars Haltbrekken (Naturvernforbundet tv), Janos Pasztor (klimarådgiver for FN's generalsekretær Ban Ki-moon) Roger Muchuba fra Regnskogfondets samarbeidspartner i Kongo RRN og Bård Lahn (Naturvernforbundet/Regnskogfondet).

Lars Løvold (ytterst th), daglig leder i Regnskogfondet har ankommet København, og deltok på en sideevent (seminar) om Norges satsing på å redde regnskogen.

Norge har nylig underskrevet en avtale med Guyana om regnskogbevaring. Guyanas president Bharrat Jagdeo (th). Den norske skogseksperten Arild Angelsen tv.

Roger Muchuba og hans kolleger fra DR Kongo holdt en markering i vrimlearealet på COP15.

Anne Martinussen, leder for Afrikaavdelingen i Regnskogfondet, med samarbeidspartnerne Adrien Sinafasi (th) fra organisasjonen DIPY og Cyrille Adebu fra org. OCEAN, begge fra Kongo.

Adolphine Muley fra organisasjonen UEFA i Kongo i intervju med dansk TV2.

Janos Pasztor holdt en kjapp oppsummering om ståa på forhandlingene for norsk presse.

Klimamøtet i København 12. desember.

2009-12-12T17:28:00.004+01:00

Alle fotos: Julie Forchhammer

Demonstrantene kommer

2009-12-11T13:34:00.002+01:00

Både i og utenfor Bella Center hvor klimakonferansen foregår blir det stadig mer livlige tilstander. Folk danser jenka i lange rekker og roper høyt for klimaet, andre klær seg ut som trær eller dyr.

Til tider virker innslagene som pausefisk i en ellers dresskledd og alvorlig hverdag. Et klimamøte er i utgangspunktet veldig lite fotogent. Så hver gang det begynner en ny performance i vrimlearealet på Bella Center, strømmer fotografene ut fra mediesenteret for å få litt festlige bilder å sende hjem.

Toppforhandler på pressebriefen

2009-12-11T13:03:00.005+01:00

Regnskogfondet og Norges Naturvernforbunds daglige pressebriefinger har hatt gjester fra Nigeria, Papua Ny-Guinea, Ukraina og USA. Dagens taler var norsk, men med en internasjonal svung.

Harald Dovland er nestleder for forhandlingene om Kyoto-protokollen her på COP15. Han var forhandlingsleder for Norge under klimamøtet i Kyoto i 1997, og opplyser at det er et langt vanskeligere møte som gjennomføres nå:

- Forhandlingene inneholder mange flere elementer nå. I tillegg hersker det en mistro mellom de forskjellige partene istedet for en felles følelse av solidaritet, sa Dovland.

Han trekker frem skogavtalen (REDD) som en av delene som gjør COP15 forhandligene vanskeligere enn i Kyoto i 1997: - REDD går ikke akkurat på skinner her, mente Dovland, før han hastet videre til nye møter.

Harald Dovland med Lars Haltbrekken fra Naturvernforbundet og Nils Hermann Ranum fra Regnskogfondet.

Temperaturen stiger på klimamøtet

2009-12-10T17:59:00.004+01:00

Har ventet lenge på å bruke den overskriften...

Anja Lillegraven, programkoordinator for Sørøst-Asia og Nathaniel Dyer fra vår søsterorganisasjon Rainforest Foundation UK.

Ryktet går at Papua Ny-Guinea har foreslått endringer for skogavtalen som er særdeles dårlige - både for lokalsamfunnene og ikke minst for skogen selv. Nå er det hektisk aktivitet på Skype for å finne ut av hva som stemmer.

Dagens pressebrief i København: Papua Ny Guinea og Nigeria

2009-12-10T14:59:00.006+01:00

Regnskogfondet og Norges Naturvernforbund holder daglige briefinger for pressen på klimamøtet i København. En av dagens gjester var Kenn Mondiai (bildet) fra Papua Ny-Guinea. Kenn komme fra organisasjonen EFF (Ecoforestry-Forum) som tidligere denne uken vant en avgjørende rettsak mot et av verdens største tømmerselskaper: Rimbunan Hijau.

Kenn og hans kollega Thomas Paka kan du se i denne dokumentaren som ble sendt på Al-Jazeera i går: http://www.youtube.com/watch?v=LCzGIsKEw48

Dagens andre gjest var Nniemmo Bassey fra Nigeria som leder Friends of the Earth International (som Naturvernforbundet er en del av).

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet (tv) med Nnimmo Bassey.

Kenn Mondiai (tv) og Thomas Paka i samtale med Aftenpostens Stine Barstad.

COP15 - fotoserie

2009-12-09T18:01:00.006+01:00

Siri Damman, policyrådgiver i Regnskogfondet i et rolig øyeblikk.

Sema Santos Filho, leder for den brasilianske organisasjonen Instituto Socioambiental (ISA) tok en tur innom Brasil-delegasjonen.

Where the action is - innendørs.

Where the action is - utendørs.

En vanlig dag på klimamøtet

2009-12-09T09:55:00.008+01:00

Nils Hermann Ranum, policyansvarlig i Regnskogfondet, er i København på hele klimatoppmøtet.

Vi har fulgt Ranum gjennom tirsdag 8. desember.

07.15 Frokostmøte på hotellet med Regnskogfondets representanter for å koordinere dagen. Hvem går på hvilke møter?

08.30 Møte med Ecosystems CLimate Alliance (ECA), en allianse av organisasjoner med blant annet Regnskogfondet,Global Witness, Wetlands International og Rainforest Action Network.

09.30 Koordinerings møte med Naturvernforbundet.

10.00 Daglig pressebrief med norsk presse som Naturvernforbundet og Regnskogfondet arrangerer sammen.

11.00 Intervjuer med blant annet NRK og P4 (bildet).

12.15 Sjekker mail. Regnskogfondets Maria Guzman-Gallegos (bildet) ser på et tekstforslag.

13.00 Går tom for batteri på mobilen.

13.15 Får lånt en mobil. Telefonintervju med Torsten Hanssen i Adresseavisen.

14.00 Møte med andre norske organisasjoner for å planlegge ettermiddagens møte med den norske delegasjonen.

14.30 Møte med norske delegasjonen og forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm sammen med andre norske organisasjoner.

15.15 Intervju fra mediesenteret i Bella Center, live på luften på NRK P1 Her & Nå. På bildet: Her & Nå reporter Leif Rune Løland (tv) og Nils Hermann.

16.00 Morgendagens sideevent om REDD (reduserte utslipp fra avskoging) planlegges. Talere bookes og innhold fastlegges. Kenn Mondiai fra Papua Ny-Guinea, Vicky Tauli Corpus fra FNs forum for urfolk, Roger Muchuba fra RRN i Kongo og Bård Lahn fra Naturvernforbundet/Regnskogfondet skal tale. Sideevent = seminarer som foregår parallelt med de offisielle forhandlingene.

16.20 Sen lunsj

16.30 Møte om SBSTA (Subsidary Body for Scientific and Technological Advice. Organ under FN's klimakonvensjon som behandler tekniske spørsmål knyttet til forhandlingene.

18.00 Accra Caucus møte. Accra Caucus er et nettverk av urfolk- og miljøorganisasjoner fra Amazonas, Sentral-Afrika og Asia som samarbeider om lobbyvirksomhet klimaavtalen. Målet er en god skogbevarende avtale som tar hensyn til lokalbefolkningens rettigheter.

19:00 Møte med Bellonas Svend Søyland for å planlegge sideevents.

Og fortsatt er det 12 dager igjen til møtet er ferdig,..

Les mer om Regnskogfondets klimaarbeid her

Tekst og foto: Julie Forchhammer

Gilberto Gil på klimamøte

2009-12-08T18:48:00.002+01:00

Regnskogfondet har akkurat nå møte med nettverket Accra Caucus, en samling av urfolk- og miljøorganisasjoner fra et titalls regnskogsland.

I naborommet har den brasilianske delegasjonen fest. En av festens mest populære gjester er Gilberto Gil, musiker og tidligere kulturminister i Brasil.

Bella Center tirsdag 8. desember på COP15

2009-12-08T16:59:00.002+01:00

Dagens pressebrief i København: Lars Løvold fra Regnskogfondet

2009-12-08T10:42:00.001+01:00

- - R- Regnskogfondet arbeider hardt for at en eventuell skogavtale i København rent faktisk skal bevare skogen, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet,.

På klimamøtet i København presenteres klimatiltak i alle former. I midten av Bella Center hvor møtet foregår er det satt opp telepresence rom. Der kan man holde møte med deltakere på skjerm fra hele verden.

På dagens pressebrief gjestet Lars Løvold, live på storskjerm fra Oslo.

Foran et titalls norske journalister fortalte Løvold om hvilke punkter som må med i en internasjonal skogavtale for at den faktisk skal bevare regnskogen.

Skogavtalen som diskuteres i København, er en av avtalene som ligger best an til å bli ferdig på klimamøtet. – De siste ukene har vi i Regnskogfondet blitt bekymret for at eventuell skogavtale ikke blir bra nok, uttalte Løvold. – Norske myndigheter må legge et ekstra stort press i forhandlingene for å sikre at avtalen ikke oppmuntrer til hogst av regnskogen og anleggelse av plantasjer i stedet for den opprinnelige naturskogen.

Les mer om Regnskogfondets synspunkter på skog i klimaforhandlingene i dagens VG:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/artikkel.php?artid=582933

Regnskogfondets første store møte er nå i gang

2009-12-07T17:16:00.003+01:00

Under et klimamøte er det mange, virkelig mange, møter. Regnskogfondets representanter er nå for alvor kommet igang. Idag er det møte i Accra Caucus, en samling av mer enn 30 miljø- og urfolksorganisasjoner fra blant annet Brasil, Peru, Kongo, Gabon, Indonesia og Papua Ny-Guinea. De fleste av deltakerne er Regnskogfondets samarbeidspartnere.

Accra Caucus arbeider for at en skogavtale under klimaforhandingene faktisk vil ta vare på regnskogen, folkene som bor i den og det biologiske mangfoldet.

Thomas Paka fra Regnskogfondets samarbeidspartner EFF (Papua Ny Guinea Eco-forestry Forum) og Natalie Unterstell fra brasilianske ISA (Instituto Socioambiental).

Accra Caucus skal møtes daglig under hele klimamøtet for å koordinere deres lobbyarbeid for regnskogen.

Fint besøk på første pressebrief

2009-12-07T10:52:00.005+01:00

Regnskogfondet og Norges Naturvernforbund har daglige pressebriefinger på Bella Center hvor klimamøtet i København foregår.

På den aller første briefing var Achim Steiner (bildet) dagens gjest. Steiner er leder for FN's miljøprogram UNEP.

Steiner roste Norges rolle som et ledende land i arbeidet for å bevare verdens regnskoger.

Ødeleggelsen av tropisk skog står for ca 15 prosent av verdens klimagassutslipp, og er derfor et av de viktigste temaene på klimamøtet.

Achim Steiner (helt tv), Lars Haltbrekken (Naturvernforbundet) og Bård Lahn (Naturvernforbundet/Regnskogfondet) på dagens pressebrief. Tilstede var norske medier og BBC journalisten Alex Kirby.

2009-12-06T18:38:00.005+01:00

En av forhandlingsalene på Bella Center. Her kommer etterhvert den norske forhandlingslederen Hanne Bjurstrøm og etterhvert miljøvernminister Erik Solheim til å sitte.

Delegater og observatører fra hele verden venter tålmodig på å bli sjekket inn.

La oss håpe at statuen som overvåker innsjekkingskøen ikke er noen budbringer for klimamøtets resultat.

Velkommen til COP15 i København

2009-12-06T12:11:00.002+01:00

I morgen starter COP15, klimatoppmøtet i København. Regnskogfondet er på plass med mange av våre samarbeidspartnere fra blant annet Brasil, Peru, Bolivia, Ecuador, Kongo, Indonesia, Malaysia og Papua Ny Guinea.

Allerede på flyplassen ble vi møtt av hyggelige funksjonærer (bildet), som skal hjelpe de mange titusener av delegater og observatører som skal delta på møtet.

Følg med på Regnskogfondets hjemmeside de neste to ukene og her på vår reiseblogg for nyheter og intervjuer fra København.

Regnskogsvandring er ikke for pyser!

2009-11-25T12:53:00.008+01:00

Del 2 av Anne Kristin Ullebergs reisebrev fra Borneo.
Del 1 kan du lese her

Endelig fant vi litt intakt regnskog. Denne lå vakkert til i noen åssider, det var lett å se at her var det snakk om helt annen type vegetasjon enn de gudsjammerlig kjedelige oljepalmene. Fargerik og vakkert lå skogen foran oss.

Vi var en gjeng på åtte personer, ledet an av Karang – en herlig penan med høy status hos sine egne. Karang (bildet) er ca 67 år gammel og fresk og frisk som en fole, der han vandret i vei barbent på det rufsete underlaget. Han var stolt av skogen og ville gjerne vise oss den i alt sitt mangfold. Med sin hjemmelagede muskedunder på skulderen, macheten ved hoften og kurven på ryggen var han en mann å stole på, det var så tydelige at her var han i sitt rette element.

Etter hvert som vi vandret innover, ble vi omsluttet av trær og busker på alle kanter. Vi var helt utenfor alt vanlig liv, alle vanlige orienteringspunkter forsvant. For en kontrollfreak som meg, var det vanskelig å gi seg helt hen og bare stole på Karang. Følelsen av å ikke være på toppen av situasjonen, ikke vite hvor vi gikk, ikke kjenne himmelretningen…. Krevende! Vanligvis orienterer jeg meg etter solen, men bladverket var så tett at det var umulig å se solen.

Ok, det var min innebygde angst, men når jeg klarte å slippe taket, begynte jeg å nyte! Hvilke trær, går det virkelig an. 300 – 400 år gamle trær med stammer så tykke at en hel skoleklasse kunne gjemme seg bak dem. På bildet: Regnskogfondets Geir Erichsrud.

Trær så rette som lyktestolper, busker så frodig og vakre med både blomster og frukter. Og frukter…. Våre kjære Karang høstet rambutan til oss – det må være verdens beste frukt, den er som en gave, pakket inn i lekker innpakning og i midten finner du en herlig overraskelse.

Skogbunnen var dekket av brunt løv, kvister og steiner – og leire. I regnskogen regner det nemlig! I løpet av turen kom det et ordentlig skybrudd, Karang viste oss hvordan man kunne lage et godt ly på få minutter – han var tydelig glad for å kunne vise at skogen kunne gi svar på alle våre utfordringer. Skaffe mat, gi beskyttelse, gi rent drikkevann – kunne være alt for oss.

Vi vandret bratt oppover åssiden, utilgjengelig og krevende terreng. Dette var de eneste stedene hogst-selskapene ikke hadde klart å komme til med sine maskiner. Bare her og der var dette kappet ned noen trær som var fraktet vekk ved hjelp av helikoptere – chopperlogging. Høres tøft ut, men er noe skikkelig dritt. Selv ikke her kunne vi være uberørt av noen ønsker om å tjene penger på skogen.

I timesvis gikk vi i skogen, vakker og krevende. Da vi kom tilbake til leiren så jeg ut som jeg hadde vært i barnehaven hele dagen, møkkete og fæl som 3-åring. Heldigvis fikk jeg god hjelp av de unge jentene til å håndvaske klærne da vi kom hjem. Og godt var det, for det var buksa mi!

Nå vet jeg hva regnskog, den er raus, vill og vakker. Den byr på alt vi trenger for å leve.

Vil du vite mer om Regnskogfondets arbeid i Malaysia? Les mer her

Fotograf: Anja Lillegraven/Regnskogfondet

Dagens reisebrev: Papua Ny-Guinea

2009-11-24T11:11:00.009+01:00

Vemund Olsen (bildet) fra Regnskogfondet har nettopp kommet hjem fra et klimamøte i Papua Ny-Guinea.

På møtet holdt Vemund Olsen en grunnleggende innføring i debatten om utslipp fra avskoging, eller REDD (Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation), som det kalles i de internasjonale klimaforhandlingene

Konferansen la spesiell vekt på hvordan Papua NY-Guinea kan redusere sine utslipp fra avskoging, landets desidert største utslippskilde. Konferansen var den første i sitt slag i Papua Ny-Guinea, og var finansiert av Regnskogfondets nye klimaprogram.

Kenn Mondiai (tv) fra PwM (Partners with Melanisians) og Thomas Paka som er leder for møtets arrangør EFF (Eco-Forestry Forum).

Nærmere 100 tilhørere fulgte den tre dager lange konferansen, som fant sted i hovedstaden Port Moresby. Møtet hadde tittellen: "National NGO climate change and REDD capacity building seminar."

Rune Paulsen (tv), programkoordinator for Papua Ny-Guinea i Regnskogfondet, deltok på møtet. Her sammen med Kenn Mondiai.

Advokat Effrey Dademo fra EFF.

Papua Ny-Guinea og karboncowboyer:

Regjeringen i Papua Ny-Guinea har skapt store forventninger til at befolkningen vil kunne tjene store penger på å selge karbonkvoter fra skog på et internasjonalt kvotemarked, og mange urfolkssamfunn er svært ivrige på å få tilgang på slik finansiering.

Til tross for at dagens internasjonale klimaregime ikke åpner for å handle med karbonkvoter fra skog, er det sterke krefter som jobber for at dette skal bli mulig under en ny klimaavtale. En del skruppelløse meklingsfirmaer utnytter denne situasjonen, og lokker lokalsamfunn i PNG til å selge dem rettighetene til karbonet som er lagret i skogen deres, i håp om å selge disse rettighetene videre med stor profitt.

På konferansen kom det fram informasjon om flere lokalsamfunn som allerede har underskrevet kontrakter med slike ”karboncowboyer”, som meklerne kalles i PNG.

Vil du vite mer om hva Regnskogfondet jobber med i Papua Ny-Guinea? Les her.

Regnskogsjomfru på Borneo

2009-11-18T16:18:00.008+01:00

Del 1 av Anne Kristin Ullbergs reisebrev fra Borneo.

Del 2 leser du her

Dagens reisebrev kommer fra Anne Kristin Ulleberg (bildet), leder for markedsavdelingen i Regnskogfondet. Hun skriver entusiastisk,og opprørt, fra sin jomfrutur ut i regnskogen:

- På min første tur til regnskogen skulle jeg få lov til å besøke Malaysia og delstaten Sarawak. Turen ble en sterk opplevelse på flere måter! Fra kysten av Borneo kjørte vi innover i landet for å besøke penanene, en urfolksgruppe som bor langt inne i regnskogen.

Sa jeg langt inne i regnskogen? Hvor i all verden var det blitt av denne skogen? Vi kjørte på humpete anleggsveier mil etter mil innover i landskapet og så ikke annet enn palmer, og ikke hvilken som helst type palme heller. Oljepalmer, kun oljepalmer – i åtte strake timer var så godt som eneste vegetasjonen innover i landskapet bare oljepalmer.

Veiene var breie som autostradaer, merkelig tenkte jeg først. Men fikk snart en forklaring på dette fenomenet da den første giga-lastebilen kom oss i møte, fullastet med regnskogtømmer. Jo lenger inn i palmeland vi kom, jo flere tømmerbiler møtte vi.

Og snart kjørte vi også i kø innover i landet sammen med tømmerbiler i et landskap dekket av oljepalmeplantasjer.

Penanene som bor i regnskogen, sa jeg det? Oljepalmeplantasjene (bildet)har nådd området der de bor, regnskogen forsvinner. Livsgrunnlaget deres blir borte, de selv står i fare for å bli redusert til en pariakaste i samfunnet. Der de bor nå kan de ikke lenger leve på sin tradisjonelle måte og hente alt de trenger fra skogen.

Hjemme hos penanene var det utsikt til tømmerbilens usle reise nedover mot kysten. Jeg hørte lyden, jeg så støvet og jeg følte hvor galt dette var. Hva skal vi med oljepalmer i framtiden? Kortsiktig, ensartet og usunn profitt. Ingenting kan leve sammen med oljepalmer, dyre- og planteliv forsvinner helt.

Heldigvis fikk jeg anledning til å oppleve regnskogen også. Vi dro langt inn i landet og der fant vi et avgrenset område som fortsatt var intakt som regnskog. En penan-leder viste oss rundt i den flotte skogen. Den følelsen var ubeskrivelig! Jeg tror jeg skal fortelle nærmere om den opplevelsen en annen gang.

Geir Erichsrud, programkoordinator for Sørøst-Asia i Regnskogfondet, fikk ta et av trærne nærmere i øyesyn.

Alle fotos: Anja Lillegraven/Regnskogfondet.

Les mer om penaner og Regnskogfondets arbeid i Malaysia, klikk her.

Reisebrev fra Paraguay

2009-11-16T13:23:00.009+01:00

Trond Berget, programkoordinator i Regnskogfondet kom nylig tilbake fra felttur. Turen gikk til Chaco-området i Paraguay for å lære mer om situasjonen for ayoreo-indianere.

”Mateo kommer, Mateo kommer”, roper alle forventingsfullt og løper fram fra det mest skyggefulle treet i landsbyen. Mateo Sobode Chiquenoi, president i UNAP (Unionen for Ayore-indianerne), høster stor respekt i denne landsbyen som i de andre 13 landsbyene organisasjonen representerer. Det er i dag ca. 5.000 ayoreoindianere. 2.700 bor i Paraguay, mens 2.300 bor i nabolandet Bolivia.

Mateo (til høyre med caps) i samtale med landsbybeboerne.

Tidligere levde ayoreoene som nomader innenfor et stort landområde i grenseområdet mellom Bolivia, Paraguay og Argentina. Stadig mer av dette området har blitt avskoget og omgjort til områder for kvegdrift. Ayoreoene disponerer i dag bare små områder, totalt 5 % av deres tradisjonelle område.

I Paraguay er relativt store områder blitt avsatt som naturparker, men dette er områder indianerne ikke får bruke.

Fortsatt er det noen familier og grupper av ayoreo-indianerne som bor isolerte i skogen uten kontakt med verden omkring. Disse frivillig isolerte gruppene fordrives nå fra sine leveområder på grunn av den raske avskogingen. - Ayoreoene i skogen har ikke motstandskraft mot dagens sykdommer og må få være i fred, forteller Mateo.

På veien mot Rio Paraguay ble det fuktigere og frodigere. Vi kom etter hvert til Pantanal, de områdene i lavlandet som oversvømmes hvert år. Hver gang vi ser en stor fugl, hopper Mateo ut av bilen. I stor fart, men lydløst, nærmere han seg fuglene som han kan språket til og kommuniserer med. Til hver fugl kommer han helt inntil og tar nærbilder med sitt lille kamera. Vi andre måtte nøye oss med bilder på stor avstand… Som tukanen på bildet her.

Les mer om Regnskogfondets arbeid i Paraguay, klikk her.

Ingelin på felttur i Kongo

2009-11-10T13:52:00.007+01:00

Dagens reiseblogg kommer fra Ingelin Ladsten, programkoordinator for Afrika i Regnskogfondet er på felttur i DR Kongo for tiden:

"Bildene er tatt fra et feltbesøk nå i helgen. Vi dro fra Bukavu i Øst-Kongo til Bunyakiri, gjennom nasjonalparken Kahuzi Biega. Underveis besøkte vi landsbyene Bitale, Miowe og Kichanga.

Bambutiene som bor i disse landsbyene ble kastet ut fra områdene sine mellom 1960 og 1980, i forbindelse med opprettelsen av Kahuzi Biega-parken i 1970.

Regnskogfondets partnerorganisasjon UEFA (Union pour l’Emancipation de la Femme Autochtone – Unionen for frigjøring av urfolkskvinner) jobber sammen med disse lokalsamfunnene.

Sammen med IUCN Nederland finansierer vi et prosjekt om energibesparende ovner og skogjordbruk. Skogjordbruk, eller agroskogbruk, er en blandingskultur av trær og jordbruksvekster som gjør at trærne holder på fuktigheten og binder jordsmonnet, og dermed motvirker erosjon forårsaket av vann og vind.

Ved og trekull er den viktigste energikilden i Sør-Kivu, og bruken av dette er en trussel mot regnskogen.

Vi skulle egentlig også besøkt et prosjekt vi har med organisasjonen SIPA (Solidarité pour les Initiatives des Peuples Autochtones). Landsbyen de jobber i ligger noen kilometer nord for Bunyakiri - men der herjer væpnede militser for tiden, og det var derfor ikke trygt å dra dit. "

På veien mellom Bunyakiri og Bukavu: Store mengder trekull fraktes hver dag til Bukavu. Elektrisitet er ikke en energikilde man kan stole på her på grunn av gammelt utstyr som ikke har kapasitet til dagens behov. Ved og trekull er derfor den viktigste energikilden.

I landsbyen Bitale: Kvinnene forteller om erfaringene de har hatt så langt med prosjektet med energibesparende over.

Kahuzi Biega nasjonalpark. Ingelins reisepartnere i Kongo er fv Maryam fra UEFA, Clarisse fra SIPA og Espérance fra UEFA.

Landsbyen Kichanga: Maryam og Pierre fra UEFA ved skiltet som forteller at de driver med et prosjekt med energisparing og agrofrestry finanisert av Regnskogfondet og IUCN Nederland.

Landsbyen Miowe: De energisparende ovnene er laget av murstein, leire, blader og vann.

Les mer om Regnskogfondets arbeid i Kongo:

2009-11-04T13:13:00.004+01:00

Klimaforhandlingene i Barcelona:

Kan en klagemekanisme bidra til å sikre urfolks rettigheter?

Dette var tema for et seminar Regnskogfondet arrangerte i konferansesenteret for klimaforhandlingene i Barcelona. KLimaprosjekter som gjennomføres i utviklingsland ivaretar ikke alltid lokalsamfunns rettigheter, Kan det bygges inn en klagemekanisme under klimakonvensjonen for bedre å sikre urfolks og andre lokale gruppers rettigheter?

Innledere:
Vicky Tauli-Corpuz, fra organsiasjonen Tebtebba (Filippinene) og FNs Permanente Forum for urfolk.
The need for a REDD related complaint mechanism accessible for indigenous peoples

Kristen Hite from CIEL (The Center for International Environmental Law): Considerations on a complaint mechanism under the UNFCCC

Adrien Sinafasi from Dignité Pygmée, DRC: Experiences from DRC indigenous organisations’ complaint to the World Bank Inspection Panel.

Se innleggene på webcast
http://unfccc2.meta-fusion.com/kongresse/091102_AWG_Barcelona/templ/ply_ondemand.php?id_kongresssession=2190&format=wm
Her kan også presentasjonene lastes ned.

Fra klimaformøtet i Barcelona: Fortsatt mulighet for skogavtale

2009-11-03T12:37:00.008+01:00

Forventningene om en ny bindende klimaavtale for utslippskutt er erstattet med et håp om en best mulig politisk avtale om veien videre.

Men det er fortsatt håp om at klimatoppmøtet i København i desember vedtar en avtale om klima og skogbevaring.

De siste offisielle forhandlingene før København-toppmøtet startet i Barcelona mandag, og reduserte utslipp fra avskoging (REDD) er et viktig tema.

- Det er likevel svært uklart hvordan en REDD-avtale kommer til å se ut. Vi har gjennom det siste året fått inn viktige hensyn når det gjelder skogfolks rettigheter og det er forståelse for hensynet til biologsk mangfold. Men hva som kommer med i den svært korte teksten det er realistisk å få vedtatt i København er åpent, sier Nils Hermann Ranum (bildet), som følger klimaforhandlingene for Regnskogfondet.

Han understreker likevel at det er kritisk viktig med en avtale for utslippskutt også på andre sektorer.

- Kun en skogavtale er ikke nok. Vi må få sterkere forpliktelser om utslippskutt også på andre sektorer i København, understreker Nils Herman Ranum.

I vranglås første dag
Forhandlingene om en videreføring av Kyoto-avtalen gikk i vranglås på Barcelona-forhandlingenes første dag. Afrikanske land krever langt sterkere forpliktelser om utslippskutt fra industrilandene før de vil snakke videre om andre temaer innenfor Kyoto-rammeverket.

De forpliktelsene de rike landene i avtalen nå har påtatt seg vil gi 16-23 prosent utslippsreduksjon. Tar man med USA i regnestykket synker dette tallet ned mot 10% utslippsreduksjon. FNs klimapanel sier at 25 – 40 prosent reduksjon innen 2020 er nødvendig for å bremse klimaendringene.

Regnskogfondet og klimaforhandlinger

Regnskogfondet har konsentrert innsatsen i det internasjonale klimaarbeidet inn mot å få en god REDD-avtale, der lokale rettigheter og hensyn til biologisk mangfold ivaretas. Rundt 20 prosent av globale klimagassutslipp skyldes avskoging.

En REDD-avtale kan gi store muligheter til raske utslippskutt, og bli en viktig inntekstkilde for utviklingsland og for lokalsamfunn som i regnskogsområder. Men alt avhenger av hvordan avtalen utformes. Sterke kommersielle interesser arbeider for en avtale som skal fremme ”bærekraftig hogst” og som vil belønne tømmeselskaper og industriell plantasjedrift.

Ikke katastrofe
Bård Lahn (bildet), som arbeider for Regnskogfondet og Naturvernforbundet, følger forhandlingene i Barcelona som del av Norges offisielle delegasjon. Selv om han gjerne skulle sett en forpliktende avtale for utslippskutt i København, mener han at også en politisk avtale kan gi viktige framskritt.

- Vi er satt tilbake i forhold til forventningene fra Bali-toppmøtet for to år siden om en bindende avtale i København. Men nå gjelder det å få mest mulig forpliktende formuleringer inn i en politisk avtale. Det trenger ikke bety katastrofe.

Lahn har liten tro på at det kommer nye løfter om utslippskutt fra de rike landene i denne omgang.

- Utslippskutt er viktigst, men også finansiering er et avgjørende spørsmål for å få framgang i forhandlingene. Rike land må legge penger på bordet. De må komme opp med tallfestede og betydelige midler for klimatiltak og klimatilpasning i utviklingsland, sier Bård Lahn.

Les mer om Regnskogfondets arbeid med klima:

Tekst og foto: Ellen Hofsvang / Regnskogfondet

Regnskogfondet på workshop i Kinshasa

2009-10-29T11:57:00.009+01:00

Regnskogfondets Afrikaavdeling tilbrakte forrige uke i Kinshasa, hovedstaden i Kongo.

Formålet med turen var en workshop med RRN (det kongolesiske naturressursnettverket) som vi samarbeider med.

Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet (til venstre på bildet) deltok på workshopen og oppsummerer slik:

"Våre partneres vilje til å hjelpe lokalbefolkningen i dette digre landet er ganske enorm. Men Regnskogfondets midler er begrenset. Vi har mottatt planer som går langt utover det vi har penger til og det de har kapasitet til. Diskusjonene om hva man faktisk kan få til på ett og tre år - tema for tema - er slitsomme, men ekstremt nyttig. Og det går framover! "

Koordinatorene fra alle 11 provinser i Kongo var samlet morgen til kveld for å legge planer for arbeidet de neste tre årene.

Regnskogfondets samarbeidspartnere ble siste dagen enige om hvilke saker som prioriteres i 2010 innenfor rammene av tilgjengelig midler.

Regnskogen i Sentral-Afrika er verdens neststørste. Men alt tømmeret i havna i Kinshasa viser tydelig at skal regnskogen i Kongo reddes, så haster det.

Fotograf: Stefan Kistler / Regnskogfondet

Mer om Regnskogfondets arbeid i Kongo, klikk her

Urfolksfilm på Filmens hus

2009-10-19T10:52:00.002+02:00

Sammen med Film fra Sør- festivalen 2009 arrangerte Regnskogfondet fredag 16. oktober en presentasjon av dokumentarfilmer laget av brasilianske indianere: Xinã Bena – Nye tider og Imbé Gikegü – Duften av pequifrukten. Visningen var en del av serien ”Kritisk rom” under årets filmfestival.

Espen Wæhle fra Regnskogfondet innledet med å fortelle om Video nas Aldeias (VNA) – Video i Landsbyene som har vært pionerer i å gi urfolk i Brasil muligheten til å produsere film om seg selv. Mellom de to filmene orienterte Cecilie Øien, som har doktorgrad i visuell antropologi om de filmatiske tradisjoner som Brasilfilmene inngår i, mens prosjektkoordinator Torkjell Leira fra Regnskogfondet fortalte fra vårt arbeid i Acre og Xingu der de to filmene er tatt opp.

Les mer om Video nas Aldeias: www.videonasaldeias.org.br/2009/

På bildet: Forsker Cecilie Øien og programkoordinator Torkjell Leira i Tancred Kino, Filmens Hus. Fotograf: Espen Wæhle/Regnskogfondet.

Sting på Regnskogfondets bursdag i London

2009-10-19T09:46:00.005+02:00

I juni feiret vi i Regnskogfondet vårt 20 års jubileum i Oslo. I forrige uke var det vår engelske søsterorganisasjon, Rainforest Foundation UK, som inviterte til feiring.

Diverse musikalske gjester, deriblant Sting, opptrådte på arrangementet på Proud Galleries i London.

Fotoutstillingen "People of the forest" som skal selges til inntekt for Rainforest Foundation UK ble også vist frem for første gang. Utstillingen inneholder blant annet bilder av de norske fotografene Per Fronth og Bo Mathisen.

Rainforest Foundation UK hjemmeside

Alle foto: Rainforest Foundation UK.

Indianerutdanning på Litteraturhuset

2009-10-16T11:35:00.002+02:00

Regnskogfondet arrangerte en presentasjon av "Schools in the rainforest" på Litteraturhuset torsdag 15. oktober 2009.

Forfatter Eva Marion Johannessen fortalte om boka, Regnskogfondets leder Lars Løvold snakket om hvorfor skoleprosjektene begynte. Tidligere OD-leder og nå Norad ansatt Knut Lakså fortalte om utfordringene ved slike utdanningsprosjekter.

Les mer om boken her: http://www.regnskog.no/Om+Regnskogfondet/Publikasjoner/Andre+rapporter

På bildet: Forfatter Eva Marion Johannessen og møteleder Torkjell Leira fra Regnskogfondet. Fotograf: Espen Wæhle/Regnskogfondet.

Intervju med Davi Yanomami Kopenawa

2009-09-30T09:41:00.002+02:00

Intervju med shaman Davi Yanomami Kopenawa fra Brasil. Yanomamiene er den største urfolksgruppen i Amazonas som lever på tilnærmet tradisjonel vis. Klimaendringene er en stor trussel mot deres fremtid.

Les mer om Regnskogfondets skoleprosjekt med yanomamiene: http://www.regnskog.no/Hvor+vi+jobber/Amazonas/Prosjektland/Brasil/44.cms

Amazon Crude på 60 Minutes

2009-09-21T12:02:00.005+02:00

Urfolk i Ecuador saksøker oljegiganten Chevron. Urfolkene mener at oljeutvinningen i Amazonas har forurenset deres leveområder.

Les også om den aktuelle filmen Crude: http://www.crudethemovie.com/
Filmen vises på Oslo Dokumentarkino/Parketeateret onsdag 30. september 2009.

Bo Mathisen: Fotoserier fra wajãpiene

2009-09-15T14:07:00.006+02:00

Se kortfilmene fra Bo Mathisens besøk hos wajãpiene i Amazonas.

Les mer her: http://www.bomathisen.no/fotografi/page42/page42.html

Fotoserie fra Regnskogfondets tur til Kongo

2009-09-09T09:58:00.010+02:00

Regnskogfondets Anne, Ingelin og Stefan har de siste ukene vært på prosjekttur til Equateur-provinsen i Den demokratiske republikken Kongo.

Reisen var sammen med våre lokale samarbeidspartnere. Formålet med turen var å sjekke mulighetene for flere fremtidige prosjekter med lokalsamfunnen i området.

Området ligger langs Kongo-floden vest i landet. På turen besøkte de blant annet områdene Bikoro og Ingende, sør for Mbandaka.

Anne (tv) og Ingelin besøkte blant annet landsbyen Bompanga . Regnskogfondets partnere Adrien Sinafasi (DGPA), Julien Mathe (RRN) og Pierre Bonkono (CPDA) snakker med landsbybeboerne om hvordan leveforholdene er i området.

En landsbybeboer viser frem en tradisjonell måte å lage palmeolje på.

Møte med RRN-nettverket i Equateur-provinsen. RRN, Réseau Ressources Naturelles, er en av Regnskogfondets største partnere i Kongo. Det er et nettverk fordelt over hele landet med flere hundre medlemsorganisasjoner.

Tømmerhogst er en reell trussel mot regnskogen i Sentral-Afrika.

Fotos: Stefan Kistler/Regnskogfondet

Klikk her hvis du vil lese mer om Regnskogfondets arbeid i DR Kongo.

			Show all Hide all
		All Labels: Amazonas avskoging Ayoreo Bolivia Borneo Brasil COP15 DR Kongo Ecuador Film Fotoserie Holmsbu Human Rights Klima Malaysia Olje og gass Papua Ny Guinea Paraguay Partnerorganisasjoner Penan Peru Planter og dyreliv Rainforest and Climate Change Conference Rainforest Foundation UK Regnskogfondet UNEP Urfolk Utdanning Venezuela Wajapi Xingu Yanomami