Klimaforhandlingene i Barcelona:

Kan en klagemekanisme bidra til å sikre urfolks rettigheter?

Dette var tema for et seminar Regnskogfondet arrangerte i konferansesenteret for klimaforhandlingene i Barcelona. KLimaprosjekter som gjennomføres i utviklingsland ivaretar ikke alltid lokalsamfunns rettigheter, Kan det bygges inn en klagemekanisme under klimakonvensjonen for bedre å sikre urfolks og andre lokale gruppers rettigheter?

Innledere:
Vicky Tauli-Corpuz, fra organsiasjonen Tebtebba (Filippinene) og FNs Permanente Forum for urfolk.
The need for a REDD related complaint mechanism accessible for indigenous peoples

Kristen Hite from CIEL (The Center for International Environmental Law): Considerations on a complaint mechanism under the UNFCCC

Adrien Sinafasi from Dignité Pygmée, DRC: Experiences from DRC indigenous organisations’ complaint to the World Bank Inspection Panel.

Se innleggene på webcast
http://unfccc2.meta-fusion.com/kongresse/091102_AWG_Barcelona/templ/ply_ondemand.php?id_kongresssession=2190&format=wm
Her kan også presentasjonene lastes ned.

Fra klimaformøtet i Barcelona: Fortsatt mulighet for skogavtale

Forventningene om en ny bindende klimaavtale for utslippskutt er erstattet med et håp om en best mulig politisk avtale om veien videre.

Men det er fortsatt håp om at klimatoppmøtet i København i desember vedtar en avtale om klima og skogbevaring.

De siste offisielle forhandlingene før København-toppmøtet startet i Barcelona mandag, og reduserte utslipp fra avskoging (REDD) er et viktig tema.

- Det er likevel svært uklart hvordan en REDD-avtale kommer til å se ut. Vi har gjennom det siste året fått inn viktige hensyn når det gjelder skogfolks rettigheter og det er forståelse for hensynet til biologsk mangfold. Men hva som kommer med i den svært korte teksten det er realistisk å få vedtatt i København er åpent, sier Nils Hermann Ranum (bildet), som følger klimaforhandlingene for Regnskogfondet.

Han understreker likevel at det er kritisk viktig med en avtale for utslippskutt også på andre sektorer.

- Kun en skogavtale er ikke nok. Vi må få sterkere forpliktelser om utslippskutt også på andre sektorer i København, understreker Nils Herman Ranum.

I vranglås første dag
Forhandlingene om en videreføring av Kyoto-avtalen gikk i vranglås på Barcelona-forhandlingenes første dag. Afrikanske land krever langt sterkere forpliktelser om utslippskutt fra industrilandene før de vil snakke videre om andre temaer innenfor Kyoto-rammeverket.

De forpliktelsene de rike landene i avtalen nå har påtatt seg vil gi 16-23 prosent utslippsreduksjon. Tar man med USA i regnestykket synker dette tallet ned mot 10% utslippsreduksjon. FNs klimapanel sier at 25 – 40 prosent reduksjon innen 2020 er nødvendig for å bremse klimaendringene.

Regnskogfondet og klimaforhandlinger

Regnskogfondet har konsentrert innsatsen i det internasjonale klimaarbeidet inn mot å få en god REDD-avtale, der lokale rettigheter og hensyn til biologisk mangfold ivaretas. Rundt 20 prosent av globale klimagassutslipp skyldes avskoging.

En REDD-avtale kan gi store muligheter til raske utslippskutt, og bli en viktig inntekstkilde for utviklingsland og for lokalsamfunn som i regnskogsområder. Men alt avhenger av hvordan avtalen utformes. Sterke kommersielle interesser arbeider for en avtale som skal fremme ”bærekraftig hogst” og som vil belønne tømmeselskaper og industriell plantasjedrift.

Ikke katastrofe
Bård Lahn (bildet), som arbeider for Regnskogfondet og Naturvernforbundet, følger forhandlingene i Barcelona som del av Norges offisielle delegasjon. Selv om han gjerne skulle sett en forpliktende avtale for utslippskutt i København, mener han at også en politisk avtale kan gi viktige framskritt.

- Vi er satt tilbake i forhold til forventningene fra Bali-toppmøtet for to år siden om en bindende avtale i København. Men nå gjelder det å få mest mulig forpliktende formuleringer inn i en politisk avtale. Det trenger ikke bety katastrofe.

Lahn har liten tro på at det kommer nye løfter om utslippskutt fra de rike landene i denne omgang.

- Utslippskutt er viktigst, men også finansiering er et avgjørende spørsmål for å få framgang i forhandlingene. Rike land må legge penger på bordet. De må komme opp med tallfestede og betydelige midler for klimatiltak og klimatilpasning i utviklingsland, sier Bård Lahn.

Les mer om Regnskogfondets arbeid med klima:

Tekst og foto: Ellen Hofsvang / Regnskogfondet

Intervju med Davi Yanomami Kopenawa

Intervju med shaman Davi Yanomami Kopenawa fra Brasil. Yanomamiene er den største urfolksgruppen i Amazonas som lever på tilnærmet tradisjonel vis. Klimaendringene er en stor trussel mot deres fremtid.

Les mer om Regnskogfondets skoleprosjekt med yanomamiene: http://www.regnskog.no/Hvor+vi+jobber/Amazonas/Prosjektland/Brasil/44.cms

Besøk fra ambassaden

- Jeg er her først og fremst som observatør og for å lære mer om nettverket som Regnskogfondets partnere er en del av, forteller Kristian Bengtson. Han arbeider til daglig på den norske ambassaden i Brasilia, og er ansvarlig for urfolksprogrammet der.

Mer klima for ambassaden

Fredagen i Iquitos handler om de internasjonale klimaforhandlingene frem mot klimatoppmøtet i København i desember. - Mye av Regnskogfondets arbeid handler om klima. Ambassaden blir også mer og mer involvert i klimaspørsmålet på grunn av den norske støtten til Amazonas-fondet, opplyser han.

Myndighetene må også samarbeide
- Det er en utrolig viktig dialog som blir ført her, men det kan være ømtålelig politisk når urfolk samarbeider på tvers av landegrensene i Amazonas. Utfordringen blir å stimulere myndighetene i de ulike landene til et samarbeid om disse områdene, sier Bengtson.

Urfolksprogrammet til den norske amabassaden i Brasil har 21 prosjekter og 17 ulike partnere, deriblant ISA, CTI, Hutukara og IEPE som alle er med på møtet her. Budsjettet for urfolksprogrammet i 2009 er på 20 millioner kroner.