Solveig blogger fra Peru - del 3

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD. 

Solveig blogger fra Peru del 1

Solveig blogger fra Peru del 2

Tiden går fort her. Det skjer mye og det er vanskelig å planlegge dagene på grunn av stadige endringer i tidsplaner eller uforutsette hendelser. Noen ganger skjer det dessuten ting som må prioriteres. Her om dagen fikk vi for eksempel beskjed om at to fiskere hadde møtt på frivillig isolerte urfolk i elva Tahuamanu i Madre de Dios, omtrent tre timers reise utenfor reservatet som skal beskytte de isolerte.

Dagen etter var vi tre fra FENAMAD som dro av gårde klokken fem om morgenen. Destinasjonen var byen Iberia omtrent to og en halv time unna Puerto Maldonado i bil. Der bor de to fiskerne. Sammen med noen andre institusjoner og organisasjoner skulle FENAMAD snakke med dem for å høre hva som hadde skjedd. Etter en solid porsjon med hønsesuppe til frokost var vi klare for å høre historien deres.

Jorge Payaba (til venstre) fra FENAMAD intervjuer og filmer de to fiskerne

Kort fortalt: De to fiskerne fisket i elva sammen med kona og sønnen til én av dem da de møtte på en annen fisker. Han fortalte at leirstedet hans lenger opp i elva hadde blitt rasert. Han mente at det måtte være en gruppe av de isolerte urfolkene som stod bak. Til tross for disse opplysningene fortsatte fiskerne oppover elva, i retning av leirstedet og reservatet.

Plutselig landet en pil i vannet rett ved båten. En av fiskerne så fire isolerte indianere på elvebredden. De isolerte skøyt flere piler i retning av båten, men uten å treffe den. Til tross for problemer med motoren, klarte fiskerne etter hvert å komme seg av gårde.

Pilene anses ikke for å være agressive handlinger ment for å skade, men tolkes derimot som et signal om at de isolerte ikke vil oppsøkes. Hendelser som dette skjer ikke hver dag, men det siste året har det vært flere møter mellom isolerte urfolk og lokalbefolkningen rundt reservatet.

Situasjonen er kritisk. Kontakt kan nemlig bety døden for store deler av den isolerte gruppa. Det er derfor høyt prioritert for FENAMAD å jobbe for å unngå møter mellom de isolerte urfolkene og andre beboere i regionen i tiden framover.

Se de to fiskerne fortelle om møtet her (på spansk): http://www.youtube.com/watch?v=tbIioxUTkSc

Les mer om isolerte urfolk her:  http://www.regnskog.no/om-regnskogene/skogfolkene/isolerte-indianere

Følg Torkjell Leira på tur til Amazonas!

Amazonaskoordinator i Regnskogfondet Torkjell Leira reiser på felttur i dag: "Bli med til Amazonas! I dag drar jeg på en to-ukers tur, følg meg på bloggen."

Torkjell Leiras blogger finner du her.

Indianerutveksling i Xingu - Brasil

Regnskogfondets Anne Leifsdatter Grønlund har sendt dette reisebrevet til oss :

(Anne blir malt i landsbyen Ngoywere)

Lokalt aggregat og internett via satelitt gjør det mulig å sende dette reisebrevet - jeg sitter i landsbyen Ngoywere i indianerreservatet Xingu, Mato Grosso, Brasil.

Les mer om hva Regnskogfondet jobber med i Xingu.

Men reisen startet lenge før det. Etter 15 timer på fly, 16 timer i buss, 2 timer i bil og 7 timer i båt kom jeg fram til første stopp, landsbyen Kuikuro i øvre Xingu. Dvs nedre Xingu hvis man ser på kartet - fordi Xinguelven renner fra sør til nord. Siden det har vi i over en uke reist nedover elven og besøkt syv landsbyer: Kuikuro, Yawalapiti, Moygu, Moitara, Capivara, Diauarum og Ngoywere.

(Kraftig regn om natten forsinket reisen med flere timer før vi i det hele tatt hadde kommet oss inn i reservatet, fordi vi hele tiden støtte på fastkjørte lastebiler.)

«Vi» er ikke mindre enn rundt 40 indianere og representanter fra organisasjoner som jobber med indianerrettigheter fra hele Brasil (og meg fra Norge). En gigantisk utveksling på reise gjennom Xingureservatet. Mange har reist i opptil åtte dager i fly, båt, bil og buss for å komme seg hit. Målet er å utveksle erfaringer med hverandre og med indianerne som bor her i Xingu, om hvilke trusler de møter utenfra og hvordan de forholder seg til dem. Noen har reist mye før, andre har aldri vært utenfor staten de bor i.

Xinguparken var det første urfolkterritoriet som ble opprettet i Brasil – for 50 år siden neste år. Selve området er relativt godt beskyttet, hovedsaklig av indianerne selv, men så godt som all skogen som ligger rundt har forsvunnet de siste 20 årene. Der det inntil nylig var tett skog, har det vokst fram enorme kvegfarmer og soyaplantasjer.

(Maritara produserer honning fra  små, lokale bier – uten brodd.)

I år har det vært svært tørt, og brannene påsatt av godseierne for å skaffe fri mark, har strukket seg langt inn i parken flere steder. Branner og avskoging er et av Xingu-indianernes største problemer. Og nettopp trusler mot indianernes land og hvordan de kan forvalte landet sitt på best mulig måte er temaet for utvekslingen.

Alle har sine egne historier å fortelle. Om avskoging, ulovlig gullgraving, forurensede elver, dødelige sykdommer, diskriminering og gigantiske farmer som spiser deg inn på indianernes områder.

Men også om mottiltak og viljestyrke, fester, tradisjoner, språk, mat, kultur og samhold.

(Kvinnene i landsbyen har samlet seg til «moitara» – byttehandel med de besøkende kvinnene. Kjole mot smykke, et skjerf mot en kurv, såpe mot armbånd...)

Og innimellom samtalene, utfluktene, foredragene og reisingen fra landsby til landsby, får vi opplevelse gjestfriheten til de ulike indianergruppene som bor i Xingu. Vi spiser av fisken de har fisket, dagsfersk fra elven. Vi henger opp hengekøyene våre i husene deres. Vi deltar på de tradisjonelle festene, og får kroppene våre malt med deres tradisjonelle maling. Dagene starter og slutter med et bad i elven.

Nå nærmer turen seg slutten, og hele gruppen sitter igjen med en enorm mengde inntrykk og erfaringer de kan ta med deg tilbake til sine egne landsbyer.

– Denne reisen er bedre enn noe universitet jeg kunne ha gått på, konkluderer indianerlæreren Igino Tucano fra Rio Negro.

Bakgrunn: Utvekslingen er realisert av det nasjonale nettverket av urfolksorgansisasjoner og organisasjoner som jobber med indianerrettigheter RCA (Rede de Cooperacao Alternativa). Nettverket består av Regnskogfondets samarbeidspartnere og finansieres av Regnskogfondet.

Demonstrerte mot gullgravere

Se bilder fra yanomami-folkets demonstrasjon 7. april 2010. Deres territorium har blitt invadert av ulovlige gullgravere. Yanomamiene forlanger at FUNAI, Brasils indianerdirektorat, skal ta affære og kaste ut gullgraverne.

Les mer om hvorfor yanomamiene demonstrerte her.

Se flere bilder fra demonstrasjonen på Regnskogfondets Facebookside her.

Copyright: Alle bilder er tatt av Mauricio Tomé Rocha (Ye´kuana), Huti Yanomami og Ivan Xirixana, ledere i yanomamienes organisasjon Hutukara.

Amazonas: Fotoserie fra wajãpiene

Regnskogfondets Torkjell Leira har vært på prosjektbesøk hos urfolksgruppen wajãpiene.
Wajãpiene bor nord i Amazonas, på grensen mellom Brasil og Fransk Guyana. Regnskogfondet støtter blant annet lokale utdanningsprosjekter hos wajãpiene.

Vi er på til landsbyen Mariry der vi bodde i fem dager. Dette er Simone fra Regnskogfondets partnerorgansasjon Iepé. Hun leder for deres wajãpiprogram som kort fortalt arbeider for å gi wajãpiene en sterkere stemme i møtet med storsamfunnet.

Her lærer Savá Waiãmpi meg hvordan man skal åpne palmebladene som ennå ikke er "sprunget ut" slik at de kan brukes som tak på husene.

De henter hundrevis av tre-fire meter lange skudd i skogen og bærer dem til landsbyen. Så skal de ristes slik at de åpner seg, og alle de 50-60 tynne bladene skal knekkes forsiktig ned i riktig vinkel. Jeg var ikke spesielt god...

Regnskogfondet og Iepé har bygd opp et utdanningsprogram for wajãpiene med midler fra Operasjon Dagsverk. Det er egentlig statens ansvar, men dessverre var ikke myndighetene spesielt interesserte. I dag er alle lærerne wajãpier, og det undervises kun på elevenes morsmål, wajãpi. Utdanningsprogrammet er i dag anerkjent av myndighetene og lærerne får lønn av staten. Dette er en elev på skolen i landsbyen Mariry.

En som virkelig hadde peiling var denne karen. Wayway Wajãpi, høvding i landsbyen vi bodde i. Min helt! Utrolig hyggelig, kjempehumør. Wayway var med oss rundt til alle de andre små landsbyene i området. Gjennom skogen forklarte, fortalte og gestikulerte han med stor innlevelse og stolthet. Jeg følte nesten jeg kunne skjønne wajãpi...

Her er Wayway og jeg på vei over elva for å besøke en annen liten landsby.

Her er forteller Wayway en av sine utallige historier, på en salig blanding av portugisisk og wajãpi. Hvis jeg ikke skjønner får vi hjelp av noen av ungdommene i bakgrunnen. De fleste unge i dag snakker brukbart portugisisk.

Et typisk wajãpi-hus står på stolper, blant annet for å komme opp fra regnet og gjørma, og for at dyr ikke så lett skal komme inn. Kjøkkenet er under, i skygge for sola og i le for regnet.

Siste bilde i båten på vei ut. Kasiripiná Wajãpi har med niste til oss: hjemmedyrka mais. Kasirinipiná er leder i wajãpi-organisasjonen APINA som er en av Regnskogfondets partnere i Brasil.

Les mer om Regnskogfondets samarbeidspartnere i Amazonas her.

Copyright alle bilder: Regnskogfondet.

Fotoserie fra Ecuador:

Maria Guzman-Gallegos og Nils Hermann Ranum var i forrige uke på prosjektbesøk i Ecuador. Nærmere halve landet er dekket av regnskog.

De besøkte blant annet Pastaza-provinsen øst i landet. Her er jordsmonnet så skrint at trærnes røtter delvis må vokse i fri luft.

Maniok er en viktig del av kostholdet i regnskogen. Her lages det lunsj.

Litt skygge er alltid kjærkomment når solen står høyt på himmelen.

Grunnen til besøket var et tre-dagers seminar. Her er en lokal representant for kichwa-urfolket i diskusjon med ei fra miljødepartemenet (th). Myndigheterne i Ecuador har lagt frem et forslag de kaller Sociobosque. Forslaget handler om å gi økonomisk støtte til lokalbefolkningen for å bevare regnskogen.

Nils Hermann Ranum (tv) har møte med Raul Petzain fra organisasjonen CTSHA og Maria Guzman-Gallegos.

Se flere bilder fra denne turen på Regnskogfondets facebookgruppe her.

Les mer om hvilke prosjekter Regnskogfondet støtter i Ecuador her.

På ei elv i Amazonas...

Regnskogfondets Torkjell Leira har denne uken vært på prosjekttur i det nordlige Brasil. Her forteller han mer om båtturen opp Rio Jakaré (krokodilleelva) inn til wajãpi-indianerne i Amazonas:

- Det kraftigste regnværet jeg har opplevd noensinne. Både på vei inn og på vei ut...
- Takk til dem som fant opp plastikkduken!
- Ja, elver i Amazonas ER svingete og snirklete.
- Båtfører kalles "piloto". Vår piloto er en gudbenådet, lubben femtenåring. Han er helt utrolig god!
- Men han må ha hjelp av en forpiggsgast "proeiro" med hjemmespikka padleåre som hjelper til i de krappeste svingene.
- Elva er egentlig bare en bekk, noen meter bred og en meter dyp. Masse stokker og lianer og sand og steiner i veien.
- En diger trestamme blokkerer hele elva. Vi må ut og balanse på stokken, ut med all vekt, piloten tar rennafart og kaster båten over.
- Tre små wajãpibarn får haik. Den minste jenta, kanskje to år, får plass på fanget mitt. Alt av farsfølelse eksploderer. Savner Sigurd og Sverre!!
- Plutselig er det stopp. En vegg av et tre med lianer og snylteplanter sperrer elva fullstendig.
- Det tar to karer, to macheter og 20 minutter å hogge en tunnell gjennom bushen.
- Men det er da regnet kommer. Som en foss!
- Rekker å tenke at dette må jeg ta bilde av, men det er det bare å glemme. Redde det som reddes kan!
- Men jeg er heldig. Jenta på fanget varmer, både innvendig og utvendig.
- Og livet er bra og jobben et privilegium.
- Håper bare klærne tørker før natta kommer...

Vil du vite mer om hvilke prosjekter Regnskogfondet støtter i Amazonas? Les her

Følg Torkjell på Twitter her!

Urfolksfilm på Filmens hus

Sammen med Film fra Sør- festivalen 2009 arrangerte Regnskogfondet fredag 16. oktober en presentasjon av dokumentarfilmer laget av brasilianske indianere: Xinã Bena – Nye tider og Imbé Gikegü – Duften av pequifrukten. Visningen var en del av serien ”Kritisk rom” under årets filmfestival.

Espen Wæhle fra Regnskogfondet innledet med å fortelle om Video nas Aldeias (VNA) – Video i Landsbyene som har vært pionerer i å gi urfolk i Brasil muligheten til å produsere film om seg selv. Mellom de to filmene orienterte Cecilie Øien, som har doktorgrad i visuell antropologi om de filmatiske tradisjoner som Brasilfilmene inngår i, mens prosjektkoordinator Torkjell Leira fra Regnskogfondet fortalte fra vårt arbeid i Acre og Xingu der de to filmene er tatt opp.

Les mer om Video nas Aldeias: www.videonasaldeias.org.br/2009/

På bildet: Forsker Cecilie Øien og programkoordinator Torkjell Leira i Tancred Kino, Filmens Hus. Fotograf: Espen Wæhle/Regnskogfondet.

Indianerutdanning på Litteraturhuset

Regnskogfondet arrangerte en presentasjon av "Schools in the rainforest" på Litteraturhuset torsdag 15. oktober 2009.

Forfatter Eva Marion Johannessen fortalte om boka, Regnskogfondets leder Lars Løvold snakket om hvorfor skoleprosjektene begynte. Tidligere OD-leder og nå Norad ansatt Knut Lakså fortalte om utfordringene ved slike utdanningsprosjekter.

Les mer om boken her: http://www.regnskog.no/Om+Regnskogfondet/Publikasjoner/Andre+rapporter

På bildet: Forfatter Eva Marion Johannessen og møteleder Torkjell Leira fra Regnskogfondet. Fotograf: Espen Wæhle/Regnskogfondet.

Intervju med Davi Yanomami Kopenawa

Intervju med shaman Davi Yanomami Kopenawa fra Brasil. Yanomamiene er den største urfolksgruppen i Amazonas som lever på tilnærmet tradisjonel vis. Klimaendringene er en stor trussel mot deres fremtid.

Les mer om Regnskogfondets skoleprosjekt med yanomamiene: http://www.regnskog.no/Hvor+vi+jobber/Amazonas/Prosjektland/Brasil/44.cms

Amazon Crude på 60 Minutes

Urfolk i Ecuador saksøker oljegiganten Chevron. Urfolkene mener at oljeutvinningen i Amazonas har forurenset deres leveområder.

Les også om den aktuelle filmen Crude: http://www.crudethemovie.com/
Filmen vises på Oslo Dokumentarkino/Parketeateret onsdag 30. september 2009.

Bo Mathisen: Fotoserier fra wajãpiene

Se kortfilmene fra Bo Mathisens besøk hos wajãpiene i Amazonas.

Les mer her: http://www.bomathisen.no/fotografi/page42/page42.html

Hilsen fra wajãpiene i Amazonas

Regnskogfondets Rune Hauger kom denne uken tilbake fra en prosjekttur til Brasil og skriver følgende:

"Legger ved et fint bilde av reisen nedover elva på vei til landsbyen Pairakae i Terra Indígena Wajãpi i delstaten Amapá nordøst i Amazonas. Legger også ved et bilde av den ene tamme tukanen deres. Maten på bålet er to stk trairão (en stor fisk) og en oppskåret gnager, paka (heter majas på spansk). Landsbyen var liten, kun 21 innbyggere.

Møtebildet er fra et to-dagers seminar om Plano de Vida dos Povos Indigenas do Oiapoque i Macapá, nord i Brasil (hovedstad i delstaten Amapá). Foran sitter professor Lux Vidal (Universidade de Sao Paulo), som representerte Regnskogfondets partner Iepé."

Session 4: The economics of standing forests: Can climate related financing schemes become the basis for new, low carbon development models in forest-

Fighting deforestation, stimulating development and strengthening the rights of forest peoples in the Amazon: How to combine multiple agendas in practical politics.


Marina Silva, Senator, Brazilian Senate, and Minister of the Environment 2003 - May 2008, Brazil

Marina spoke of her personal experience in government and in civil society working on issues of the environment and of the rights of forest peoples. According to her, there is no incompatibility between protecting the forests and the local communities, and development. In fact, she sees the forests as being fundamental for development to take place.

Marina spoke of the need for changes, complex and sometimes paradoxical changes in order to deal with the crisis. She called for a new form of production and consumption that goes beyond technology, and the need to rethink our way of life and how we are.

Marina went on to say that the time has come to undo the damage of the past and to recognize the forest peoples and other local communities for the good they have done for the planet. She spoke of the need to rethink public policy, citing examples from her time in the Ministry of the Environment in Brazil.

According to Marina, development must be sustainable and include political, social, aesthetic and ethical concerns. Mentalities must change and we must think beyond just economic value when we are constituting our identities. She called for an ethical, sustainable world vision where technical solutions are transformed into real solutions.

Along with a vision, Marina explained, laws, structures and processes would be needed for real change to take place. Structures need to be flexible so that contributions from various stakeholders can be taken on board. Processes need to be democratic and transparent.

Marina concluded that the lessons learned from Brazil are that a strong agenda and command and control policies are important, but more important is to change the development model to one that takes into account environmental concerns.

Read Marina Silva's presentation here (Portuguese)

Adriana Ramos blogger fra Holmsbu

Adriana Ramos i Instituto Socioambiental (ISA), Regnskogfondets største samarbeidspartner i Brasil, blogger her fra dag 2 av partnerseminaret i Holmsbu:

Adriana Ramos blog:

In this second day of the event two main issues are linked in the discussion: Indigenous peoples rights and climate change.

In the first session we could see from the presentations done by Lily La Torre, from Peru, Roger Muchuba, from RDC and Mark Bujang, from Malaysia that ensuring indigenous peoples rights to their territories is a key issue that is still to be achieved.

There are however some mechanisms that can be used to support peoples efforts. The ILO 169 Convention and the UN Declaration on rights of indigenous peoples are good examples that were mentioned in the meeting.

Pressure from economic interest
The presentations made more clear that economic interestes are pressuring indigenous peoples territories and livelihoods. This makes it necessary to increase peoples knowledge about how to use international legal instruments.

The discussion regarding indigenous peoples rights is also a key issue in the Climate change convention negotiations, showed by the panelists in the second session of the day.

This event is a great opportunity to exchange experiences and different points of view. Based on this we can try to build strategies to deal with these challenges.

Adriana Ramos
Instituto Socioambiental - ISA

Fra yanomamiene i regnskogen til dress i Rio

Torkjell Leira, samfunnsgeograf og programkoordinator for Amazonas i Regnskogfondet, har skrevet reisebrev fra sin siste tur til Brasil. Forrige gang vi hørte fra han var fra regnskogene lengst vest i Brasil, på besøk hos yanomami-indianerne.

Her skriver Torkjell fra siste del av reisen:

"Det ble to intense dager i Brasilia og Rio. Møter fra morgen til kveld i Brasilia, middag på ambassaden om kvelden og grytidlig opp for å fly til Rio og møter der på tirsdagen. For meg ble det historisk: For første gang i livet stilte jeg med dress og slips i jobbsammenheng!

Møtene dreide seg om Amazonasfondet, et fond brasilianske myndigheter har opprettet for å få penger til å stanse avskogingen i Amazonas. Norge har lovt å støtte fondet med inntil én milliard dollar fram til 2015, men bare hvis Brasil leverer resultater i form av redusert avskoging. Dette er en helt ny måte å tenke bistand på.

Bakgrunnen for den norske støtta er ønsket om å kutte utslippene av klimagasser raskt og effektivt. Avskoging står for ca. 20% av verdens totale utslipp. Og som Jens Stoltenberg forbilledlig sa det i Brasil i september i fjor: ”Tiltak mot avskoging kan gi oss de største, raskeste og billigste reduksjonene i utslippene av klimagasser.”"

(På bildet fv: Hans Bratskar leder for regjeringens klima- og skogsinitiativ, Torkjell Leira, sjefen for Amazonasfondet Eduardo Bandeira de Melo, og "stabssjef" for Amazonasfondets team Raul Andrade.)

Hilsen etter fire dager hos yanomamiene

Torkjell Leira, samfunnsgeograf og programkoordinator for Amazonas i Regnskogfondet, hilste i forrige uke fra et kurs i satelittovervåking i Belém i Brasil.

Siden sist har Torkjell vært en tur nordvest i Brasil på besøk hos yanomamiene og rapporterer entusiastisk fra besøket:

"Akkurat framme i Brasilia etter en fantastisk tur til yanomamiland! Fire opplevelsesrike dager langt inne i skogen. Fulgte et lærerkurs som Regnskogfondet har støtta sia Operasjon Dagsverk 1997. Det er særdeles velorganisert med tanke på at det går av stabelen midt inne i jungelen.

80 yanomamilærere deltar, imponerende engasjement til tross for lange dager og steikende sol. Mange av dem traff jeg i 2006, sist jeg var inne hos yanomamiene, og det føltes godt å huske navn og ansikter. Skulle hilse til Lars og Siri på kontoret!

Rakk også å overnatte ei natt i en landsby en times tid med båt ned elva, en annen dag var jeg ute på jakt med noen unggutter og fisket med en av de eldre.

Jeg dro rett fra skogen til hovedstaden Brasilia. Så nå er det ut av shorts og sandaler og inn i dressen for i dag er det tett med møter!"

(Foto: Torkjell Leira tok bildet på sitt forrige besøk til yanomamiene i 2006.)

Torkjell er på kurs i satelittovervåking

Torkjell Leira, samfunnsgeograf og programkoordinator for Amazonas i Regnskogfondet, er denne uken på kurs i Brasil.

Torkjell skriver følgende i dag fra Belém, nordøst i Amazonas:

- Jeg er på et kurs i satelittovervåking av avskoging som varer fra mandag til fredag denne uken . Deltakerne er 15 personer fra de forskjellige landene i Amazonas. Kursholder er Imazon - (Amazonas institute of people and the environment) som deler deres metolodogi for å måle avskogingen i Amazonas.

Imazon har spilt en stor rolle i utarbeidelsen av RAISG-kartet som ble lansert i april. Kartet er det første noensinne som viser alle indianerterritorier og naturreservater i Amazonas. Regnskogfondet er en av to finansiører av RAISG-kartet.

Formålet med denne ukens kurs er at Imazon og deltakerne på lengre sikt skal lage et nytt kart som viser avskogingen i hele Amazonas. Utfordringen er å samle avskogingstall fra de ni ulike landene i Amazonas og overføre dem i et felles kart.

Avskoging ned i 2009, opp i 2010

Imazon har fortalt at de antar av avskogingen i 2009 i Brasil vil være på ca 8-10.000 kvadratkilometer. Det vil være en betydelig nedgang fra i fjor. Men i 2010 er det valgår i Brasil. Derfor er det en fare for at myndighetene ikke vil være like strenge mot de som raserer regnskogen og at avskogingen derfor vil gå opp.

Torkjell Leira drar videre fra Belém til yanomami-territoriet nordvest i Brasil senere denne uken. Kanskje får vi en hilsen derfra også? Følg med på Regnskogfondets reiseblogg.

(Foto: Torkjell Leira på prosjekttur til Javari-dalen vest i brasiliansk Amazonas i november 2006).

De siste skogvokterne

Journalist i Bistandsaktuelt, Per Ivar Nikolaisen, besøkte i februar i år Amazonas. Se hans videoreportasje fra delstaten Pará nord i Brasi.

Dypt inne i den brasilianske jungelen væpner indianerne seg mot det noen kaller en skogmafia. Urfolksgruppene er trærnes voktere i et lovløst område, langt unna miljømyndigheter og politi.

Les også Nikolaisens sak i Bistandsaktuelt: http://www.bistandsaktuelt.no/img/pdf/200903.pdf

Hvorfor er urfolk så viktige for å redde regnskogen?

Den beste måten å bevare regnskogen på, er å støtte urfolkene som lever i den. Det er erfaringene fra hele Amazonas.

Regnskogfondet samarbeider med lokale urfolksorganisasjoner i Amazonas, Afrika og Asia.

I Amazonas ødelegges det langt mindre regnskog i urfolksterritorier enn i naturreservater og nasjonalparker. Grunnen til dette er at urfolksgruppene overvåker sine områder og gir beskjed når det området rammes av ulovlig tømmerhogst eller gruvedrift. Naturreservater er ofte langt dårligere overvåket.

Les mer om urfolk og bevaring av regnskog:
http://www.regnskog.no/amazonas/203.html
http://www.regnskog.no/html/7.htm