Solveig blogger fra Peru - del 5

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD. 

Solveig blogger fra Peru del 1

Solveig blogger fra Peru del 2
Solveig blogger fra Peru del 3

Solveig blogger fra Peru del 4

Regionen Madre de Dios er ikke bare rik på menneskelig mangfold. Regionen kalles også naturmangfoldets hovedstad i Peru.

Naturmangfold er så mangt. Madre de Dios er særlig kjent for dyrelivet. Jeg må innrømme at jeg noen ganger har tenkt at det godt kunne vært litt mindre påtrengende, for eksempel da jeg hadde følelsen av å svømme i «moscos» (små insekter som stikker om dagen) mens vi spilte volleyball i landsbyen Monte Salvado.

Insektene var også litt for mange og nærgående for min smak den natta vi kjørte båt på Las Piedras og satset alt på å komme fram til landsbyen selv om vannstanden var lav og det allerede var blitt mørkt. For å se etter tømmerstokker og andre farer i vannet, lyste Jorge opp med en stor lykt i bauen på båten. Logisk nok så samlet så mange insekter som mulig seg i lysstrålen. Naturlovene ville ha det slik at skjebnen til insektene fra lysstrålen ble å klaske mot meg der jeg, enn så lenge, lå og prøvde å slappe av og holde varmen på en benk midt i båten.

Tanken dukket også opp da kona til Jorge plutselig fant en gul og giftig slange rett ved matforrådet en kveld vi spiste kvelds i landsbyen Tipishka (bildet over).

Den slags bagateller er imidlertid fort glemt når vinden rusker i håret, vi sitter i båten på vei opp Las Piedras-elva og med ett får den store æren av å se skogens konge, jaguaren, på elvebredden. Det hendte oss forrige gang vi var på tur til Monte Salvado.

Jaguaren, den var i følge kjennerne ikke spesielt stor, luntet rundt ved vannkanten før den hoppet opp jordkanten og forsvant inn i skogen.

Nå og da får jeg høre jaguarhistorier. Mange er av den grusomme sorten og handler ofte om barn som har blitt drept eller voksne som har blitt skadet. Noen er heldigvis av en mer underholdende karakter, for eksempel den om den unge parkvokteren som en morgen han gikk ut fra kontrollposten sin plutselig hadde ryggen til en jaguar foran seg. Gutten ble naturligvis skremt, og da jaguaren snudde seg og kikket på ham så begynte han å bjeffe. «Voff voff», sa han. I følge historien kikket jaguaren dumt på ham før den snudde seg vekk igjen og luntet inn i skogen. 

Mindre fryktinngytende er flodsvinet, i følge Wikipedia verdens største gnager. På min første tur til Monte Salvado kom vi over dette flodvsinliket.

Teorien til de litt mer erfarne regnskogsreisende var at det stakkars dyret var blitt drept av en jaguar. Hvorfor det ble forlatt på stranda og overlatt til de store, røde insektene er det ingen som vet.

Solveig blogger fra Peru - del 4

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD. 

Solveig blogger fra Peru del 1

Solveig blogger fra Peru del 2
Solveig blogger fra Peru del 3

I ti-tiden på fredag fylte vi opp pickupen til FENAMAD og dro på tur. Målet for reisen var urfolkslandsbyen Tres Islas og anledningen var landsbyens jubileum. Hvert år feirer de den dagen de fikk formelle rettigheter til landsbyterritoriet, i dette tilfellet 24. juni og San Juan (St.Hans).

(f.v.) Jorge, landsbyens visepresident, presidenten, sekretæren og en av de eldre kvinnene i Tres Islas følger med på underholdningen fra første rad.

Tres Islas er en shipibo-landsby og hjemmet til Jorge, en av urfolkslederne i FENAMAD. Shipiboene er opprinnelig fra Ucayali, men ble i likhet med mange andre urfolk brakt til Madre de Dios for å jobbe under den dramatiske og brutale gummi-boomen på 30-tallet. Undertrykkelsen som fulgte i Madre de Dios gikk hardt utover kulturen og språket til shipiboene.

På jubileet fikk vi en bitteliten smakebit på shipibo-tradisjonene. Elever fra skolen hadde forberedt diverse kulturelle innslag, blant annet dansing.

Jentene har på seg shipibo-drakter. Her venter de på at danseforestillingen kan starte.

Etter dansinga var det fotballturnering.

 Laget til FENAMAD spiller og taper...

Flere av oss var ganske slitne etter å ha feiret en viktig politisk seier med masse dansing til langt på natt dagen før, og jeg var derfor ganske glad for å høre at vi skulle dra hjemover da klokka nærmet seg fem. Vi reiste oss, fant tingene og var klare til å bevege oss mot bilen da noen foreslo at vi skulle danse en liten stund før vi dro hjemover. Det var ingen vits i å protestere.

Så danset vi i fem-seks timer, før vi i ellevetiden fylte bilen enda fullere enn sist, fem voksne og minst fire barn på lasteplanet og sju stykker inne i bilen, og humpet tilbake til Puerto Maldonado slitne, men fornøyde under stjernene.

Tekst og foto: Solveig Firing Lunde.

Solveig blogger fra Peru - del 3

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD. 

Solveig blogger fra Peru del 1

Solveig blogger fra Peru del 2

Tiden går fort her. Det skjer mye og det er vanskelig å planlegge dagene på grunn av stadige endringer i tidsplaner eller uforutsette hendelser. Noen ganger skjer det dessuten ting som må prioriteres. Her om dagen fikk vi for eksempel beskjed om at to fiskere hadde møtt på frivillig isolerte urfolk i elva Tahuamanu i Madre de Dios, omtrent tre timers reise utenfor reservatet som skal beskytte de isolerte.

Dagen etter var vi tre fra FENAMAD som dro av gårde klokken fem om morgenen. Destinasjonen var byen Iberia omtrent to og en halv time unna Puerto Maldonado i bil. Der bor de to fiskerne. Sammen med noen andre institusjoner og organisasjoner skulle FENAMAD snakke med dem for å høre hva som hadde skjedd. Etter en solid porsjon med hønsesuppe til frokost var vi klare for å høre historien deres.

Jorge Payaba (til venstre) fra FENAMAD intervjuer og filmer de to fiskerne

Kort fortalt: De to fiskerne fisket i elva sammen med kona og sønnen til én av dem da de møtte på en annen fisker. Han fortalte at leirstedet hans lenger opp i elva hadde blitt rasert. Han mente at det måtte være en gruppe av de isolerte urfolkene som stod bak. Til tross for disse opplysningene fortsatte fiskerne oppover elva, i retning av leirstedet og reservatet.

Plutselig landet en pil i vannet rett ved båten. En av fiskerne så fire isolerte indianere på elvebredden. De isolerte skøyt flere piler i retning av båten, men uten å treffe den. Til tross for problemer med motoren, klarte fiskerne etter hvert å komme seg av gårde.

Pilene anses ikke for å være agressive handlinger ment for å skade, men tolkes derimot som et signal om at de isolerte ikke vil oppsøkes. Hendelser som dette skjer ikke hver dag, men det siste året har det vært flere møter mellom isolerte urfolk og lokalbefolkningen rundt reservatet.

Situasjonen er kritisk. Kontakt kan nemlig bety døden for store deler av den isolerte gruppa. Det er derfor høyt prioritert for FENAMAD å jobbe for å unngå møter mellom de isolerte urfolkene og andre beboere i regionen i tiden framover.

Se de to fiskerne fortelle om møtet her (på spansk): http://www.youtube.com/watch?v=tbIioxUTkSc

Les mer om isolerte urfolk her:  http://www.regnskog.no/om-regnskogene/skogfolkene/isolerte-indianere

Solveig blogger fra Peru - del 2

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD. 


Her kan du lese Solveigs reisebrev del 1 

Solveigs reisebrev del 2

Med flere års erfaring fra organisasjonslivet har jeg tilbrakt veldig mange timer i møter. Her slipper jeg heller ikke unna. Mye er likt, men det er likevel ikke helt det samme.

Vi har møtene våre i bakgården til kontoret. Husene i Puerto Maldonado er, naturlig nok med tanke på blant annet klimaet, annerledes enn i Oslo. Som regel er veggene tynne. Er de ikke tynne, så er det garantert minst én stor åpning øverst på veggen eller andre muligheter for både luft og lyd til å flyte fritt. Dette gjør at det meste som skjer i nabolaget høres godt.

Her om dagen så diskuterte vi for eksempel årets arbeidsplaner. I nabohuset kranglet de. «Cállate! Cállate!» («Hold kjeft!») ropte dama til mannen og han svarte med samme mynt, mens vi prøvde å finne ut hvordan vi kan få mer oppmerksomhet rundt saken til urfolkene som med med viten og vilje unngår kontakt med omverdenen. Som regel er det heldigvis ikke husbråk som krydrer møtet, men popmusikk eller lyden av en solid regnskur på blikktak i ny og ne.

Det er blant annet stor stemning for å forbedre kommunikasjons- og kampanjearbeidet her. Dette er felt jeg har erfaring med fra før og det er åpenbart kjærkomment. Første prosjekt ble å lage en side på Facebook.

Neste prosjekt blir å skaffe fans...

De første dagene på kontoret jobbet jeg litt sammen med en tysk antropologstudent som har praksis her og som jobber med temaet tospråklig interkulturell utdanning. Det høres kanskje tørt ut, men er utrolig viktig for urfolksbevegelsen. Fortalt med få ord så handler det om å få relevant utdanning på eget språk, rett og slett en menneskerettighet.

Les mer om urfolksskoler her: http://www.regnskog.no/hvordan-vi-jobber/skole-for-skogen

Tekst: Solveig Firing Lunde. 

Solveig blogger fra Peru - del 1

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. De neste månedene er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD. Vi ønsker Solveig lykke til med det spennende arbeidet, og gleder oss til å følge hennes reisebrev i tiden fremover.

Her er aller første reisebrev fra Solveig:

Siste dag i mars landet jeg i Puerto Maldonado, delstatshovedstaden i Madre de Dios. Det var utrolig deilig å komme fram etter flere dager med reising. Den siste delen av flyturen fra Cuzco var det stort sett bare skog og elver å se.

De neste månedene skal jeg bo og jobbe her. Som frivillig for urfolksorganisasjonen Federación Nativa del Río Madre de Dios y Afluentes, vanligvis kalt FENAMAD, skal jeg gjøre mitt beste for å bidra til at skogen kan fortsette å dominere landskapet i Madre de Dios. Underveis kommer jeg til å skrive litt for Regnskogfondets blogg.

FENAMAD representerer sju urfolksgrupper og 32 urfolkslandsbyer i Madre de Dios og er en av Regnskogfondets partnerorganisasjoner i Peru. Det skjer veldig mye i peruansk Amazonas om dagen og FENAMAD har derfor mye å gjøre. Ekstra og gratis arbeidskraft er med andre ord kjærkomment!

Etter noen dager med mye lesing og mange møter begynner jeg å få bedre oversikt over alt de gjør. FENAMAD er blant annet en av de aller tydeligste stemmene i kampen for å beskytte urfolk som med viten og vilje lever i regnskogen uten kontakt med storsamfunnet. De jobber både i felt og politisk med å beskytte de frivillig isolertes territorium og rett til å leve uten å bli kontaktet og forstyrret av misjonærer, tømmerhoggere eller andre.

De aller fleste urfolk lever imidlertid i kontakt med storsamfunnet. Landrettigheter, utdanning, helse, tømmerhogst, oljeutvinning og gullgraving er noen av temaene og utfordringene urfolk i Madre de Dios lever med i det daglige, og det er derfor også viktige tema for FENAMAD.

Les mer om FENAMAD her (på spansk): http://www.fenamad.org.pe/home.htm

Les mer om frivillig isolerte indianere her: http://www.regnskog.no/om-regnskogene/skogfolkene/isolerte-indianere