Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD.
Her kan du lese Solveigs reisebrev del 1
Solveigs reisebrev del 2
Med flere års erfaring fra organisasjonslivet har jeg tilbrakt veldig mange timer i møter. Her slipper jeg heller ikke unna. Mye er likt, men det er likevel ikke helt det samme.
Vi har møtene våre i bakgården til kontoret. Husene i Puerto Maldonado er, naturlig nok med tanke på blant annet klimaet, annerledes enn i Oslo. Som regel er veggene tynne. Er de ikke tynne, så er det garantert minst én stor åpning øverst på veggen eller andre muligheter for både luft og lyd til å flyte fritt. Dette gjør at det meste som skjer i nabolaget høres godt.
Her om dagen så diskuterte vi for eksempel årets arbeidsplaner. I nabohuset kranglet de. «Cállate! Cállate!» («Hold kjeft!») ropte dama til mannen og han svarte med samme mynt, mens vi prøvde å finne ut hvordan vi kan få mer oppmerksomhet rundt saken til urfolkene som med med viten og vilje unngår kontakt med omverdenen. Som regel er det heldigvis ikke husbråk som krydrer møtet, men popmusikk eller lyden av en solid regnskur på blikktak i ny og ne.
Det er blant annet stor stemning for å forbedre kommunikasjons- og kampanjearbeidet her. Dette er felt jeg har erfaring med fra før og det er åpenbart kjærkomment. Første prosjekt ble å lage en side på Facebook.
Neste prosjekt blir å skaffe fans...
De første dagene på kontoret jobbet jeg litt sammen med en tysk antropologstudent som har praksis her og som jobber med temaet tospråklig interkulturell utdanning. Det høres kanskje tørt ut, men er utrolig viktig for urfolksbevegelsen. Fortalt med få ord så handler det om å få relevant utdanning på eget språk, rett og slett en menneskerettighet.
Les mer om urfolksskoler her: http://www.regnskog.no/hvordan-vi-jobber/skole-for-skogen
Tekst: Solveig Firing Lunde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar