onsdag 21. september 2011

Solveig blogger fra Peru - del 5


Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD. 


Regionen Madre de Dios er ikke bare rik på menneskelig mangfold. Regionen kalles også naturmangfoldets hovedstad i Peru.

Naturmangfold er så mangt. Madre de Dios er særlig kjent for dyrelivet. Jeg må innrømme at jeg noen ganger har tenkt at det godt kunne vært litt mindre påtrengende, for eksempel da jeg hadde følelsen av å svømme i «moscos» (små insekter som stikker om dagen) mens vi spilte volleyball i landsbyen Monte Salvado.


Insektene var også litt for mange og nærgående for min smak den natta vi kjørte båt på Las Piedras og satset alt på å komme fram til landsbyen selv om vannstanden var lav og det allerede var blitt mørkt. For å se etter tømmerstokker og andre farer i vannet, lyste Jorge opp med en stor lykt i bauen på båten. Logisk nok så samlet så mange insekter som mulig seg i lysstrålen. Naturlovene ville ha det slik at skjebnen til insektene fra lysstrålen ble å klaske mot meg der jeg, enn så lenge, lå og prøvde å slappe av og holde varmen på en benk midt i båten.


Tanken dukket også opp da kona til Jorge plutselig fant en gul og giftig slange rett ved matforrådet en kveld vi spiste kvelds i landsbyen Tipishka (bildet over).

Den slags bagateller er imidlertid fort glemt når vinden rusker i håret, vi sitter i båten på vei opp Las Piedras-elva og med ett får den store æren av å se skogens konge, jaguaren, på elvebredden. Det hendte oss forrige gang vi var på tur til Monte Salvado.


Jaguaren, den var i følge kjennerne ikke spesielt stor, luntet rundt ved vannkanten før den hoppet opp jordkanten og forsvant inn i skogen.

Nå og da får jeg høre jaguarhistorier. Mange er av den grusomme sorten og handler ofte om barn som har blitt drept eller voksne som har blitt skadet. Noen er heldigvis av en mer underholdende karakter, for eksempel den om den unge parkvokteren som en morgen han gikk ut fra kontrollposten sin plutselig hadde ryggen til en jaguar foran seg. Gutten ble naturligvis skremt, og da jaguaren snudde seg og kikket på ham så begynte han å bjeffe. «Voff voff», sa han. I følge historien kikket jaguaren dumt på ham før den snudde seg vekk igjen og luntet inn i skogen. 

Mindre fryktinngytende er flodsvinet, i følge Wikipedia verdens største gnager. På min første tur til Monte Salvado kom vi over dette flodvsinliket.


Teorien til de litt mer erfarne regnskogsreisende var at det stakkars dyret var blitt drept av en jaguar. Hvorfor det ble forlatt på stranda og overlatt til de store, røde insektene er det ingen som vet.