Ingelin (til venstre på bildet over) er prosjektkoordinator for Sentral-Afrika i Regnskogfondet. I november og desember var hun på feltreise i Kongos regnskog, først i Sør-Kivu i den østligste delen av landet (ved grensen mot Rwanda og Burundi) og deretter helt vest, i Equateur . Ett av målene med turen var å tilbringe tid i felt for å få bedre forståelse for hvilke utfordringer lokalbefolkningen og partnerne våre har - både fra dag til dag og for å få bevart skogen de lever i for framtida.
Kastet ut av nasjonalparken
I Sør-Kivu driver Regnskogfondet kompetansehevingsprogrammet Africapacity. 10 organisasjoner som jobber med urfolk får opplæring i hvordan man kan utvikle prosjekter sammen med lokalsamfunn. Dette skjer både i workshop’er og gjennom oppfølging i felt.
Flere av lokalsamfunnene de jobber med har blitt kastet ut av landområdene sine i skogen i forbindelse med opprettelsen av nasjonalparken Kahuzi-Biega, og noen av dem har anlagt sak mot staten for å få en rettslig vurdering av utkastelsen. Organisasjonene knyttet til Africapacity-prosjektet støtter lokalsamfunnene i å hevde sine rettigheter til oppreisning og kompensasjon eller ideelt sett at de får vende tilbake til sine landområder.
Lokalsamfunnene er i dag hjemløse og bor midlertidig på små landflekker som tilfeldige landeiere lar dem få oppholde seg på, ofte bare for en periode før de må finne nytt tilholdssted. Under slike forhold er det en daglig kamp å holde liv i familien, og i tillegg til rettighetsarbeidet, driver våre partnere sammen med lokalsamfunnene også mindre prosjekter som kan skaffe mat og litt inntekter.
Organisasjonen APDMAC driver et mikroprosjekt sammen med bambutiene i Nyantende. Salg av auberginene de har dyrket, har gitt et overskudd som de har brukt til å skaffe seg høns. Guhanika viser fram hanen i flokken. Etter hvert skal hvert hushold få 2 høner.
Kamanyola: Bambutiene har lange keramikktradisjoner. I Kamanyola holdes tradisjonen i hevd, men etterspørselen er ikke lenger så stor, folk vil heller ha plastkar og aluminiumsgryter.
Anicette forteller: "Vi har blitt jaget fra skogen, vi får ikke lenger tak i den maten vi pleide å spise, og vi blir satt i fengsel hvis vi går inn i parken".
Bambutiene i Kamakombe forteller om situasjonen sin. Først ble de kastet ut av nasjonalparken, og i den senere tid har de blitt drevet bort på nytt av væpnede grupper.
Kvinnene i Combo driver et mikrokredittprosjekt. De selger fisk, ris, bønner, maniok mm på markedet og forteller at de nå klarer å skaffe mat til familien og skolebøker til barna.
Regnskogsfondets klimakonsulent i Kongo Roger (nr. 2 fra venstre) og Anny (nr.3 ) har kommet seg velberget fra nok et flykrasj på flyplassen i Goma den 19 nov. Da flyet deres landet, virket ikke bremsene, og flyet fortsatte utenfor rullebanen før det kræsjet.
EQUATEUR
De forrige bildene var fra Kivu, den østligste delen av landet. Nå befinner jeg meg helt vest i landet, i Equateur-provinsen. 30 nov – 4 des var jeg med partneren vår, CEDEN til landsbyene Bowanda og Botwali.
Innbyggerne i Bowanda risser et kart over skogen sin.
Noen av barna i Bowanda kommer tilbake fra skogen med en slange (aspishuggorm, en større slektning av vår hjemlige huggormvariant) som de har drept med spyd. Slangen tok først livet av to av jakthundene de hadde med seg.
Gutten som drepte slangen bruker en machete til å kutte slangen opp i biter som pakkes inn i blader og tilberedes/stekes på bål. Legg merke til hunden som følger nøye med når slangen som drepte to av artsfrendene hans blir kuttet opp.
Underveis fra Bowanda til Botwali. Startet 6 om morgenen med 7 km til fots, så båt på Kongofloden, ned en sideelv, over Tumbasjøen, opp en ny elv, og så 12 km til fots; rakk fram til Botwali kl 1730, akkurat samtidig med at tordenværet og høljregnet braket løs. Dette er Blaise fra CEDEN og båtføreren på Kongofloden, bak dem ser vi til venstre bredden av Kongo-Kinshasa (Den demokratiske republikken Kongo) og til høyre Kongo-Brazzaville (Republikken Kongo).
Innbyggerne i Botwali får mye av det de trenger fra skogen. Mat som kjøtt, bær og frukt, sopp, larver og honning, lianer og andre byggematerialer, medisiner (urter, bark). Uten at de har visst det, har mesteparten av skogen deres blitt omgjort til et naturreservat inkludert et dvergsjimpansereservat. I tillegg har deler av skogen deres blitt tildelt tømmerselskaper (Scibois og Sodefor).
De har fått kjennskap til dette gjennom Regnskogfondets partnere RRN og CEDEN. Innbyggerne i Botwali er bekymret for hvilke konsekvenser alt dette vil ha for dem. Det at beslutninger som har store konsekvenser tas over hodene på dem, får dem til å føle seg maktesløse. Da jeg var der holdt de et møte for å finne ut hva de skulle gjøre. Landsbyboerne bestemte seg for å starte med å skrive brev til verneaktørene bak naturreservatet og til hogstselskapene Scibois og Sodefor.
Innbyggerne er positive til å verne skogen, men de mener det må inngås en avtale mellom verneorganisasjonene og skogens beboere, der man blir enige om hvordan skogen skal vernes og hvilken bruk av den som fortsatt skal være tillatt. De går gjerne med på å la være å jakte bonoboer (dvergsjimpanser), men de vil ha rett til å sanke sopp, frukt, honning og byggemateriale i området.
Innbyggerne i Mapeke har laget kart over skogen sin i samarbeid med Regnskogfondets partner, urfolksnettverket DGPA. Etter først å ha laget en skisse, dro en gruppe ut i skogen med GPS for å samle inn nøyaktige kartdata. Blaise (til venstre) fra DGPA tok med seg dataene til hovedstaden Kinshasa for å lage et digitalt kart, og da oppdaget han at Mapekeskogen ligger innenfor konsesjonsområdet til tømmerselskapet Sodefor. 6. desember tok Blaise med seg det digitale kartet tilbake til Mapeke , og fortalte innbyggerne hva han hadde oppdaget.
Innbyggerne ble forskrekket, for ingen hadde bedt om deres samtykke, og de visste ikke at hogstmaskiner når som helst kunne befinne seg rett utenfor døra deres og rasere livsgrunnlaget deres. I henhold til FNs urfolksdeklarasjon, som DR Kongo har undertegnet, trenger man fritt og informert samtykke fra urfolk for å kunne gjøre slike inngrep i deres leveområder. Kartet som landsbyen har laget, vil de nå bruke i dialog med hugstselskapet Sodefor, myndighetene og andre for å hevde sine rettigheter.
Tekst og foto: Ingelin Ladsten
