fredag 11. november 2011

Solveig blogger fra Peru - del 8

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD.

Solveig blogger fra Peru del 1
Solveig blogger fra Peru del 2
Solveig blogger fra Peru del 3
Solveig blogger fra Peru del 4
Solveig blogger fra Peru del 5
Solveig blogger fra Peru del 6
Solveig blogger fra Peru del 7

Partnermøte i Acre, Brasil.
Søndag for en drøy uke siden dro vi en gjeng fra FENAMAD over grensa til delstaten Acre i Brasil. Målet for reisen var det imponerende miljøsenteret til Comissão Pro-Indio do Acre (CPI) og et fire dager langt møte som Regnskogfondet arrangerte for samarbeidspartnerne i grenseområdene mellom Peru og Brasil.

Målet med møtet var blant annet å analysere problemene i fellesskap, bli bedre kjent med prosjektmålene, etablere felles planer og, ikke minst, dele erfaringer.
På CPI-senteret kan man se mange eksempler på miljøvennlig forvaltning av naturtyper som finnes i regnskogen. På andre siden av innsjøen ligger huset hvor FENAMAD-delegasjonen bor under oppholdet
Urfolksorganisasjoner, landsbyrepresentanter, organisasjoner som støtter urfolk og jobber med urfolkssaker reiste fra fjern og nær for å delta. Fra Regnskogfondet deltok Anders Krogh og Søren Hvalkof. FENAMAD var representert ved de to lederne Jorge Payaba og Klaus Quicque, antropolog Daniel Rodríguez, vokter på kontrollposten i Monte Salvado, Romel Ponciano Sebastian, og meg.
FENAMADs representanter på møtet
En av de andre deltakerne var Nilson Tuwe Huni Kuĩ.
Nilson
Nilson er fra urfolket Huni Kuĩ, også kalt Kaxinawa, og kommer fra urfolksreservatet Terra Indígena Kaxinawa do Rio Humaita i Acre. Han mener at denne typen møter er viktig for å dele erfaringer fra de forskjellige områdene som er representert og for å styrke samarbeidet over grensa mellom de to landene.

Temaer han trakk fram som felles for begge sider av grensa er blant annet arbeidet for å beskytte de frivillig isolerte urfolkene som lever i grenseområdene, samt olje- og gassproblematikk.

- Jeg håper dette møtet kan bidra til å konkretisere å styrke dette arbeidet, sa han til meg.
Artesanía Huni Kuĩ
Statssekretær Ingrid Fiskaa deltok på avslutningen fredag kveld. Hun fikk med seg både indiansk sang, gaver og flere spørsmål om Norges forhold til Amazonas-fondet, REDD og andre tema. Lørdag morgen dro hun videre mot grenseområdene og landsbybesøk for å bli bedre kjent med utfordringene i regionen og det arbeidet Norge støtter gjennom Regnskogfondet.
Statssekretær Ingrid Fiskaa med sekretær Jorge Payaba og visepresident Klaus Quicque i FENAMAD
Tømmerhoggere, oljeutvinning, narkosmuglere, uinteresserte og/eller undertrykkende myndigheter... Lista over utfordringer er lang og tung når urfolk fra grenseområdene mellom Brasil og Peru presenterer virkeligheten og arbeidet sitt, og det er utfordringer som ikke lar seg stoppe av grensene.

Derfor er samarbeid mellom de forskjellige regionene og landene som forvalter Amazonas-regnskogen avgjørende for at målet om en effektiv beskyttelse av regnskogen og urfolks rettigheter skal nås.
FENAMAD og brasilianske CPI-Acre legger planer for å samarbeide om beskyttelsen av de frivillig isolerte indianerne i grenseområdene

onsdag 2. november 2011

Solveig blogger fra Peru - del 7

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD
Solveig blogger fra Peru del 1
Solveig blogger fra Peru del 2
Solveig blogger fra Peru del 3
Solveig blogger fra Peru del 4
Solveig blogger fra Peru del 5
Solveig blogger fra Peru del 6

Besøk fra Regnskogfondet, del 2

Vi var litt slitne og ganske svette da vi til slutt kom fram til Puerto Luz. Forslaget fra Luis om å ta et bad i elva falt derfor i god jord hos Hanne og meg. En sti ledet oss ned fra landsbyen, over en liten bekk, gjennom en av hagene til Luis og familien og ut til en nydelig strand ved elva Karene. Der badet vi og tok oss en liten tur på elva i en av kanoene.
Luis og Hanne bader
Etter badingen og tilbake i landsbyen finner Luis fram en perm med bilder og setter seg ned ved siden av faren.

- Han elsker å kikke i disse bøkene, sier han og nikker smilende mot faren som sitter og blar i en lefse av ei bok.

Boka er full av bilder tatt av harakmbutfolket som ble tatt rett etter at de ble oppsøkt av misjonærer om lag seksti år tilbake i tid. I permen Luis har med er det flere bilder.
Luis blar i albumet med sin far.
Bildet viser misjonærer som oppsøkte harakmbutene.
På reisen opp hadde han fortalt oss om noen av problemene Puerto Luz sliter med. Landsbyen grenser til urfolksreservatet Reserva Comunal Amarakaeri. Etter mye fiksing og triksing ble området for noen år siden gjort tilgjengelig for oljeleting. Oljeselskapet Hunt Oils tilstedeværelse i reservatet har skapt splittelse i flere av de omkringliggende landsbyene, blant annet Puerto Luz. 
Urfolksreservatet Reserva Comunal Amarakaeri
De mange gullgraverne fra høylandet som har etablert seg i området som grenser til landsbyen, noen på selve landsbyens land, har også satt sitt preg. Luis fortalte at det er mye rasisme i Peru og at urfolkene fra regnskogen lenge har vært nederst på den sosiale rangstigen.

Mange i landsbyen føler skam over å høre til en urfolksgruppe, noe som har gått hardt utover harakmbuttradisjonene. Flere av de eldre vil for eksempel ikke synge lenger fordi de er redde for at familien skal føle skam. Harakmbutkulturen i Puerto Luz står med andre ord i fare for å forsvinne.

Dette prøver imidlertid nå Luis å gjøre noe med. Sammen med sin jevngamle nevø har han det siste året bygget opp en dansegruppe med de yngre i landsbyen for å lære og vise fram en viktig del av harakmbutkulturen.
Luis med bark som brukes til å lage draktene de bruker i dansen sin.
I tillegg har han ved hjelp av gamle bilder, et kompaktkamera og en mp3-spiller med opptaksfunksjon begynt å samle sammen minner og kunnskap de eldre har om sitt eget folks historie og kultur. Han har begynt hjemme med sin egen far.

I likhet med de andre eldre har faren latt mye kunnskap ligge langt bak i bevisstheten. Nå motiveres de eldre til å synge, fortelle, lage ting og male kropper og ansikter på den måten de selv en gang lærte av sine foreldre. 
Luis sammen med sin far og nevø.
Målet at den oppvoksende generasjonen i Puerto Luz skal kunne lære og bli stolte av tradisjonene, og videreføre dem gjennom aktiv bruk. På den måten håper Luis å styrke selvfølelsen, samholdet og levedyktigheten til folket sitt.
 Luis, jeg og Hanne venter på motorsykkel for hjemreise