tirsdag 31. mars 2009

Del 1: Veien til Simay

Prosjektkoordinator for Bolivia i Regnskogfondet, Ines (Kika) Luna, får følgende beskjed når vi skal sjekke inn til Rurrenabaque: " - Vi har solgt videre billettene deres, og forøvrig flyttet avgangen 2 timer frem - så dere hadde ikke rekket det uansett. Kom igjen i morgen!"

Neste morgen kl. 05.00 møter vi opp på flyplassen i La Paz igjen, og får høre: " - Alle avgangene til Rurrenabaque er avlyst i dag på grunn av regn - kom igjen i morgen."

Landingstripen i Rurrenabaque er laget av jord - noe som gjør at man ikke kan lande eller ta av når det regner. Vi er midt i regntiden nå, så det lover dårlig for vår flytur!

På tavlen ser alt ut til å være i skjønneste orden. Men det blir ingen flytur til Rurrenabaque i denne omgang. Vi bestemmer oss for å kjøre istedet, og får til slutt tak i en bil og sjåfør.

La Paz ligger i 3660 meters høyde. Vi kjører ned gjennom skyene, mot Amazonas, og ender på slutten av dagen i 400 moh.

Full stopp. Den bratte veien ned fra Andes-fjellene tærer på hjulene. Vi bytter to forhjul og bremseklosser.
Mens vi venter på hjul- og bremseskift biter myggen. Vi irriteres litt - men finner fort frem mer klær og myggstift når vi ser dette skiltet som advarer mot dengue-feber i området.


Veien fra La Paz ned til Amazonas blir kalt for verdens farligste vei. Gjennomsnittlig 26 biler forsvinner i dypet hvert år. Veien er 3.5 meter på det smaleste - og har intet fender mot det 600 meter dype stupet.

"Velkommen til Caraniva - porten til Amazonas" står det på et stort skilt utenfor byen.

Vi lunsjer på en søndagsdøsig restaurant og slapper av etter mange timer i bil - helt til det lokale seksmannsorkesteret finner frem panfløyter, gitarer og en trommemaskin. Det var den søndagsfreden...

Vi kjører gjennom fantastiske tåkelagte områder - hvor trærne er mosebelagt og stemningen nesten mytisk. Det er her Bolivias president Evo Morales har lagt ut 5 oljeblokker - hvorav flere overlapper med urfolksterritorier og naturreservater.

Å ødelegge naturen og folks livsgrunnlag hindrer ikke Morales: - Det er en førsteprioritet for landet Bolivia å utvinne oljen her, er presidentens motto for tiden.

Evo Morales gigantiske oljedrøm er ikke lenger kun en plan på papiret. Vi kjører forbi flere leire hvor oljearbeiderne bor og er i full sving med å forberede oljeutvinning.

Et nytt stopp. Vi skal krysse elva Alto Beni - men ferja ligger på andre siden og har gått tom for bensin! Etter litt roping over elva avtaler vi å betale for et par liter med drivstoff.

Bensinen er tanket. Ferjen med plass til to biler kommer endelig for å hente oss.

Vi overnatter i Palos Blanco for å dra videre til Simay neste morgen.

Endelig fremme på Hotel Magdalena hvor værelsene leies ut for 45 kroner natta.

Reisen har tatt 18 timer, inkludert et møte for Kika med 24 urfolksrepresentanter i byen Santa Ana. De fortalte om arbeidet for å stoppe oljeutviklingen i regionen og hvor mye det haster å få stoppet det.


Neste dag reiser vi videre til landsbyen Simay hvor urfolksgruppen mosetene og deres frodige omgivelser er akutt truet av Evo Morales oljeplaner for området. Følg med.
(Tekst og foto: Julie Forchhammer/Regnskogfondet)

søndag 29. mars 2009

Hvorfor er urfolk så viktige for å redde regnskogen?

Den beste måten å bevare regnskogen på, er å støtte urfolkene som lever i den. Det er erfaringene fra hele Amazonas.

Regnskogfondet samarbeider med lokale urfolksorganisasjoner i Amazonas, Afrika og Asia.

I Amazonas ødelegges det langt mindre regnskog i urfolksterritorier enn i naturreservater og nasjonalparker. Grunnen til dette er at urfolksgruppene overvåker sine områder og gir beskjed når det området rammes av ulovlig tømmerhogst eller gruvedrift. Naturreservater er ofte langt dårligere overvåket.

Les mer om urfolk og bevaring av regnskog:
http://www.regnskog.no/amazonas/203.html
http://www.regnskog.no/html/7.htm

Følg med bloggen videre til Bolivia


Stormøtet i Iquitos ble avsluttet i fredags. En lang uke med møter, workshops, presentasjoner og nye forslag til hvordan man samarbeider bedre over landegrensene i Amazonas.

Følg bloggen videre denne uken til Bolivia. Vi landet i La Paz i går, og reiser denne morgen til Rurrenabaque i Nord-La Paz for å besøke et av verdens flotteste regnskogsområder.

Oljeutvinning er en stor trussel mot Amazonas og urfolkene som bor her. I kveld skal vi besøke en landsby som har fått oljeutvinning alt for tett på seg.

Under ser dere litt bilder fra La Paz - hvor også store deler ble mørklagt under Earth Hour i går.




fredag 27. mars 2009

En håndfull insekt

Del 5: Regnskogfondets fire satsningsområder i Amazonas

Stormøtet i Iquitos tar for seg fire satsningsområder for bevaringen av Amazonas. Se kart og les mer i Del 1 om bakgrunnen for denne satsingen.

Satsningsområde 4: Guyana-shield regionen

Guyana-shield er et geologisk platå med regnskog i nordøstlige Amazonas mellom Brasil, Surinam, Fransk Guyana og deler av Guyana.

Området ble i august 2006 definert som ”megadiverst” med et særlig høyt antall arter. Det er etablert 12 verneområder og åtte urfolksterritorier på brasiliansk side.

Området har i en årrekke vært preget av konflikter knyttet til utnyttelsen av naturressursene i regionen, særlig utvinning av rike mineralforekomster og tropisk tømmer, samt i forbindelse med utvikling av infrastruktur.

Myndighetene gjør lite for å støtte urfolksgruppene innen egne territorier eller inkludere dem i forvaltningen av tilstøtende nasjonalparker.

Regnskogfondets fire satsningsområder i Amaszonas:
Vest-Amazonas
Xingu-bekkenet
Nord-korridoren
Guyana Shield

Venezuela: Vil styrke urfolkslederne

Ninfa Tivador er urfolksleder og representerer organisasjonen ORPIA (Organización Regional de Pueblos Indígenas de Amazonas) i Venezuela.

Hva satser din organisasjon på fremover?
- Vi vil styrke våre ledere og fortsette prosjekter som kapasitetsbygging, politisk arbeid, landrettigheter og annnet som vil lette problemene for urfolk i Venezuela.

Hvilke forhåpninger har du til resultatene av arbeidet?
- Jeg er helt klart positiv! Vi har kjempet lenge for urfolksrettigheter i Venezuela - nå er det tid for å sette dem ut i livet, avslutter Ninfa.

Papegøyemøtet i Iquitos

En flokk med små papegøyer hadde også lagt sitt stormøte til Iquitos tidlig i dag morges. Det var en høylydt forsamling å bli vekket av, men de hadde nok mye viktig å snakke om de og.

De siste dagene har møtets mest pratsomme deltaker vært fuglen point-tailed palmcreeper. Den sitter i et av trærne nærme malocaen og kommenterer ropende alt som blir sagt.

Rovfuglene er også godt representert her, blant annet den gulhodete caracara (på bildet) som tilhører falkefamilien.

Møtets egen ornitolog
Heldigvis har en av møtedeltakerne bakgrunn som ornitolog:

José Álvarez forteller ivrig om fuglene i Peru:

- 20 prosent av verdens fugler finnes i Peru. Det vil si nærmere 1800 forskjellige typer. Bare i Iqutios regionen er det 800 ulike fugler - så området her er virkelig en biologisk hotspot, forteller han.

(Gulhodet caracara bilde: Wikipedia)

Fotoserie fra torsdagens møter








torsdag 26. mars 2009

Foto av alle sammen

Torsdag ettermiddag: Alle deltakerne på Regnskogfondets stormøte i Iquitos.

Del 4: Regnskogfondets fire satsningsområder

Stormøtet i Iquitos tar for seg fire satsningsområder for bevaringen av Amazonas. Se kart og les mer i Del 1 om bakgrunnen for denne satsingen.

Satsningsområde 3) Nord-korridoren (Brasil-Colombia-Venezuela)

Nord-korridoren strekker seg øst-vest i grenseområdene mellom Brasil, Venezuela og Colombia. Den ligger i en av de minst berørte delene av Amazonas, og dekker til sammen områder på over 500.000 km², hvorav omtrent halvparten i Brasil. Det meste av dette, anslagsvis 350.000 km², er allerede beskyttet.

I Brasil og Colombia er størsteparten etablerte indianerterritorier. I Venezuela finnes det store naturvernområder, men ingen urfolksterritorier, til tross for en stor urbefolkning.

Antall urfolk i hele området ligger totalt på over 60-70.000 individer fordelt på rundt 40 grupper. Det gjør Nord-korridoren til et av de områdene i Amazonas med størst urbefolkning. Til tross for etablerte urfolksterritorier og verneområder er det store mangler i innsatsen fra styresmaktene i alle tre land for å beskytte urfolks rettigheter og det biologiske mangfoldet.

Det er betydelige sikkerhetsmessige utfordringer i områdene preget av konflikten mellom styremaktene og geriljaen på colombiansk side, som igjen har medført betydelig militært nærvær på brasiliansk side.

Regnskogfondets fire satsningsområder i Amaszonas:
Vest-Amazonas
Xingu-bekkenet
Nord-korridoren
Guyana Shield

Smykkesalg i pausen

I kaffepausen i går fikk urfolksdelegatene fra Xingu og Acre omsatt litt medbrakte smykker. De hadde med seg alt fra enkle perlearmbånd til mer forseggjorte halssmykker - som det Maria
prøver på bildet under.


Ny sjef for Rainforest Foundation US

Vår søsterorganisasjon Rainforest Foundation US har fått ny leder. Hun heter Suzanne Pelletier og begynner i slutten av april.

Lars Løvold, med tyve år i Regnskogfondet på baken, ønsker nykommeren velkommen.

Suzanne kommer fra The National Audubon Society som "Director of corporate and foundation relations".

- Jeg har alltid vært engasjert i urfolksrettigheter og regnskog. Nå ser jeg frem til å kunne jobbe full tid med disse to temaene, opplyser Suzanne.

Fotoserie fra onsdagen i Iquitos

Regnskogfondets Maria Guzman-Gallegos var møteleder for dagens tre temaer:

  • Presentasjon av det aller første Amazonaskart noensinne med alle urfolksterritorier og verneområder.
  • Lily La Torre, Perus fremste menneskerettighetsadvokat og Isabele Figueroa fra Ecuador fortalte om nettverket med andre advokater i Amazonas.

  • Siste tema var isolerte indianere - dvs indianere som ikke har kontakt med storsamfunnet utenfor. Paneldeltakere fra Paraguay, Bolivia, Brasil og Peru fortalte om sine erfaringer.

På slutten av dagen ble vi hentet i tre skranglete busser og kjørte en tur inn til sentrum av Iquitos.