Kursing i miljøkampanjer på Filippinene. Dag 2

I dag var det duket for en grundig analyse av hvordan det politiske systemet fungerer i de forskjellige landene deltakerne kommer fra, og hvordan menneskene i politikken kan påvirkes.

Partiene er tilsynelatende jevnt over svake i regionen, og det ble sagt at «politikere skifter parti like ofte som andre skifter undertøy» på Filippinene. Å lobbe på partier kan derfor virke mindre hensiktsmessig her og i de andre landene i regionen, enn for eksempel i Norge.


Bilde: Jessica Reyes-Cantos, stabssjef for et kongressmedlem på Filippinene, spurte oss hvilke av landene som er representert på seminaret som har lover for å gi folket tilgang på offentlige dokumenter. De eneste som rakk opp hendene var jeg og mine norske kolleger...

To temaer som kom opp i diskusjonen var korrupsjon og politikeres motivasjon for å drive med politikk. Det koster mye penger for en politiker å drive valgkampanjer, men hvor kommer disse pengene fra og hvilke forpliktelser følger egentlig med dem?


Bilde: Suranjan Kodithuwakku fra Green Movement på Sri Lanka snakker om lobbystrategi.

Judy Pasimo er leder for LRC-KSK (Friends of the Earth på Filippinene). Hun fortalte rystende historier om hvordan gruveaktivitet fører til drap på sivile, tvangsflytting av urfolk, alvorlige miljøødeleggelser og helseproblemer i lokalsamfunn på Filippinene.


Bilde: På det nederste bildet i powerpoint-presentasjonen til Judy vises huset til en kvinne som kjempet i mot tvangsflytting helt til hennes hus var det siste huset som stod igjen. Det ble til slutt revet og hun ble fjernet med makt og kan nå ikke reise tilbake til området fordi hun da risikerer å bli drept.

Judys presentasjon satte i gang en diskusjon om tvangsflytting og kompensasjon for tapt land. Dette er utfordringer mange av deltakerne kjenner fra sitt eget land.

Mye av dagen forøvrig ble viet til deltakernes egne erfaringer med å påvirke beslutninger som handler om miljø og rettigheter til land og naturressurser.


Bilde: Eddie Tanago fra Regnskogfondets partnerorganisasjon CELCOR snakker om den viktige kampen mot ødeleggende oljepalmeplantasjer i Papua Ny-Guinea.


Bilde: Shamila Ariffin fra SAM, en av Regnskogfondets partnerorganisasjoner i Malaysia, snakker om erfaringer fra miljø- og rettighetsarbeid i landet.

Nok en intens og vellykket kursdag er over. I morgen står planlegging av miljøkampanjer på programmet. Da får deltakerne muligheten til å teste ut lærdommen fra kurset i praksis.

Tekst og foto: Solveig Firing Lunde, Regnskogfondet

Kursing i miljøkampanjer på Filippinene

Denne uka er folk fra miljø- og rettighetsorganisasjoner i Vietnam, Thailand, Malaysia, Filippinene, Sri Lanka, Nepal, Indonesia, Norge og Papua Ny-Guinea samlet i Antipolo utenfor Manila på Filippinene. Anledningen er et seminar om miljøkampanjer arrangert av EMiS i samarbeid med filippinske SEARICE, Utviklingsfondet og Regnskogfondet.


Fra Regnskogfondet deltar Asia-koordinator Geir Erichsrud og kampanjekoordinator Solveig Firing Lunde.

Kursets første dag hadde blant annet innledninger av Walden Bello og Tony La Vina på programmet. Vi brukte også en del tid på et gruppearbeid hvor vi diskuterte erfaringer fra og utfordringer i det arbeidet vi gjør med å påvirke beslutninger til det beste for mennesker og miljø.

Bilde: Tony La Vina snakker om erfaringer fra flere år som deltaker i klimaforhandlingene

Noen utfordringer er felles for alle, som for eksempel mangel på ressurser og det å formidle komplekse problemer på en måte som engasjerer bredt. Den siste ble oppsummert på følgende måte: «De fleste skjønner hvorfor «safe sex» er viktig, men hvor mange skjønner egentlig hvorfor «save biodiversity» er viktig?

Bilde: Gruppearbeid med deltakere fra Indonesia, Nepal, Papua Ny-Guinea og Regnskogfondet

Andre utfordringer er ikke like vanlige å møte på for oss i Norge: Hvilke muligheter har man til å redde regnskogen når ulovlig tømmerhogst beskyttes av militæret, og politiet passer på at oljepalmeplantasjene blir plantet som planlagt?

Dette får vi forhåpentligvis svar på i morgen!

Tekst og foto: Solveig Firing Lunde, Regnskogfondet

Ingelins blogg fra Kongo

Ingelin (til venstre på bildet over) er prosjektkoordinator for Sentral-Afrika i Regnskogfondet. I november og desember var hun på feltreise i Kongos regnskog, først i Sør-Kivu i den østligste delen av landet (ved grensen mot Rwanda og Burundi) og deretter helt vest, i Equateur . Ett av målene med turen var å tilbringe tid i felt for å få bedre forståelse for hvilke utfordringer lokalbefolkningen og partnerne våre har - både fra dag til dag og for å få bevart skogen de lever i for framtida.

Kastet ut av nasjonalparken

I Sør-Kivu driver Regnskogfondet kompetansehevingsprogrammet Africapacity. 10 organisasjoner som jobber med urfolk får opplæring i hvordan man kan utvikle prosjekter sammen med lokalsamfunn. Dette skjer både i workshop’er og gjennom oppfølging i felt.

Flere av lokalsamfunnene de jobber med har blitt kastet ut av landområdene sine i skogen i forbindelse med opprettelsen av nasjonalparken Kahuzi-Biega, og noen av dem har anlagt sak mot staten for å få en rettslig vurdering av utkastelsen. Organisasjonene knyttet til Africapacity-prosjektet støtter lokalsamfunnene i å hevde sine rettigheter til oppreisning og kompensasjon eller ideelt sett at de får vende tilbake til sine landområder.

Lokalsamfunnene er i dag hjemløse og bor midlertidig på små landflekker som tilfeldige landeiere lar dem få oppholde seg på, ofte bare for en periode før de må finne nytt tilholdssted. Under slike forhold er det en daglig kamp å holde liv i familien, og i tillegg til rettighetsarbeidet, driver våre partnere sammen med lokalsamfunnene også mindre prosjekter som kan skaffe mat og litt inntekter.

Organisasjonen APDMAC driver et mikroprosjekt sammen med bambutiene i Nyantende. Salg av auberginene de har dyrket, har gitt et overskudd som de har brukt til å skaffe seg høns. Guhanika viser fram hanen i flokken. Etter hvert skal hvert hushold få 2 høner.
Kamanyola: Bambutiene har lange keramikktradisjoner. I Kamanyola holdes tradisjonen i hevd, men etterspørselen er ikke lenger så stor, folk vil heller ha plastkar og aluminiumsgryter.

Anicette forteller: "Vi har blitt jaget fra skogen, vi får ikke lenger tak i den maten vi pleide å spise, og vi blir satt i fengsel hvis vi går inn i parken".

Bambutiene i Kamakombe forteller om situasjonen sin. Først ble de kastet ut av nasjonalparken, og i den senere tid har de blitt drevet bort på nytt av væpnede grupper.

Kvinnene i Combo driver et mikrokredittprosjekt. De selger fisk, ris, bønner, maniok mm på markedet og forteller at de nå klarer å skaffe mat til familien og skolebøker til barna.

Regnskogsfondets klimakonsulent i Kongo Roger (nr. 2 fra venstre) og Anny (nr.3 ) har kommet seg velberget fra nok et flykrasj på flyplassen i Goma den 19 nov. Da flyet deres landet, virket ikke bremsene, og flyet fortsatte utenfor rullebanen før det kræsjet.

EQUATEUR

De forrige bildene var fra Kivu, den østligste delen av landet. Nå befinner jeg meg helt vest i landet, i Equateur-provinsen. 30 nov – 4 des var jeg med partneren vår, CEDEN til landsbyene Bowanda og Botwali.

Innbyggerne i Bowanda risser et kart over skogen sin.


Noen av barna i Bowanda kommer tilbake fra skogen med en slange (aspishuggorm, en større slektning av vår hjemlige huggormvariant) som de har drept med spyd. Slangen tok først livet av to av jakthundene de hadde med seg.

Gutten som drepte slangen bruker en machete til å kutte slangen opp i biter som pakkes inn i blader og tilberedes/stekes på bål. Legg merke til hunden som følger nøye med når slangen som drepte to av artsfrendene hans blir kuttet opp.



Underveis fra Bowanda til Botwali. Startet 6 om morgenen med 7 km til fots, så båt på Kongofloden, ned en sideelv, over Tumbasjøen, opp en ny elv, og så 12 km til fots; rakk fram til Botwali kl 1730, akkurat samtidig med at tordenværet og høljregnet braket løs. Dette er Blaise fra CEDEN og båtføreren på Kongofloden, bak dem ser vi til venstre bredden av Kongo-Kinshasa (Den demokratiske republikken Kongo) og til høyre Kongo-Brazzaville (Republikken Kongo).

Innbyggerne i Botwali får mye av det de trenger fra skogen. Mat som kjøtt, bær og frukt, sopp, larver og honning, lianer og andre byggematerialer, medisiner (urter, bark). Uten at de har visst det, har mesteparten av skogen deres blitt omgjort til et naturreservat inkludert et dvergsjimpansereservat. I tillegg har deler av skogen deres blitt tildelt tømmerselskaper (Scibois og Sodefor).

De har fått kjennskap til dette gjennom Regnskogfondets partnere RRN og CEDEN. Innbyggerne i Botwali er bekymret for hvilke konsekvenser alt dette vil ha for dem. Det at beslutninger som har store konsekvenser tas over hodene på dem, får dem til å føle seg maktesløse. Da jeg var der holdt de et møte for å finne ut hva de skulle gjøre. Landsbyboerne bestemte seg for å starte med å skrive brev til verneaktørene bak naturreservatet og til hogstselskapene Scibois og Sodefor.

Innbyggerne er positive til å verne skogen, men de mener det må inngås en avtale mellom verneorganisasjonene og skogens beboere, der man blir enige om hvordan skogen skal vernes og hvilken bruk av den som fortsatt skal være tillatt. De går gjerne med på å la være å jakte bonoboer (dvergsjimpanser), men de vil ha rett til å sanke sopp, frukt, honning og byggemateriale i området.

Innbyggerne i Mapeke har laget kart over skogen sin i samarbeid med Regnskogfondets partner, urfolksnettverket DGPA. Etter først å ha laget en skisse, dro en gruppe ut i skogen med GPS for å samle inn nøyaktige kartdata. Blaise (til venstre) fra DGPA tok med seg dataene til hovedstaden Kinshasa for å lage et digitalt kart, og da oppdaget han at Mapekeskogen ligger innenfor konsesjonsområdet til tømmerselskapet Sodefor. 6. desember tok Blaise med seg det digitale kartet tilbake til Mapeke , og fortalte innbyggerne hva han hadde oppdaget.

Innbyggerne ble forskrekket, for ingen hadde bedt om deres samtykke, og de visste ikke at hogstmaskiner når som helst kunne befinne seg rett utenfor døra deres og rasere livsgrunnlaget deres. I henhold til FNs urfolksdeklarasjon, som DR Kongo har undertegnet, trenger man fritt og informert samtykke fra urfolk for å kunne gjøre slike inngrep i deres leveområder. Kartet som landsbyen har laget, vil de nå bruke i dialog med hugstselskapet Sodefor, myndighetene og andre for å hevde sine rettigheter.

Tekst og foto: Ingelin Ladsten

			Show all Hide all
		All Labels: Amazonas avskoging Ayoreo Bolivia Borneo Brasil COP15 DR Kongo Ecuador Film Fotoserie Holmsbu Human Rights Klima Malaysia Olje og gass Papua Ny Guinea Paraguay Partnerorganisasjoner Penan Peru Planter og dyreliv Rainforest and Climate Change Conference Rainforest Foundation UK Regnskogfondet UNEP Urfolk Utdanning Venezuela Wajapi Xingu Yanomami

Torsdag 17. desember utenfor klimatoppmøtet

I dag var de fleste miljøorganisasjon-representantene stengt ute fra Bella Center. Lite tyder på at ropene deres om en klimaavtale når inn i forhandlingssalene. Ryketen sier at en gruppe aktivister i morgen vil barbere av seg håret i et desperat (?) forsøk på å sette fokus på behovet for "bold leaders".

Regnskogfondets Lars Løvold er blant organisasjonsfolkene som fortsatt kommer inn på Bella Center for å legge press på politikere og andre klimaforhandlere for en akseptabel klimaavtale som også omfatter bevaring av skog.

To av regnskogfondets partnere fra DR Kongo er med i den kongolesiske delegasjonen og bruker torsdag og fredag til innspurt i lobbyarbeidet. Se dem på http://www.youtube.com/regnskogfondet

Onsdag 16. desember på COP15

Dagens gjest på Naturvernforbundet og Regnskogfondets pressebrief var Jonathan Lash, leder for World Resources Institute. Lash kjenner den amerikanske miljøpolitikken bedre enn de fleste og fortalte siste nytt fra den kanten.

Bolivianerne ønsker å få inn en setning i klimaavtalen som skal love å ta vare på moder jord. Det markerte de med kokablader og en stillferdig aksjon inne på Bella Center i dag.

Hver morgen kl. 08.30 er det møte med The Ecosystems Climate Alliance (ECA) som består av Regnskogfondet og liknende organisasjoner som Global Witness, Rainforest Action Network m. fl.

Etter ECA møtet er det klart for dagens første samling av Accra Caucus - et nettverk av urfolks- og miljøorganisasjoner fra regnskogsland, som Regnskogfondet har støttet siden det startet under et klimamøte i Accra, Ghana i fjor.

Tirsdag ettermiddag 15. desember på COP15

Regnskogfondets Ellen Hofsvang fikser strips, mens Bellonas Svend Søyland (ytterst til høyre) henger opp Amazonaskart.

Martin Hildebrandt er leder for den respekterte Gaia Amazonas i Colombia og presenterte det splitter nye Amazonia kartet på Regnskogfondets sideevent i dag.
Rommet var fyllt til randen med forskere, brasilianske ordførere, regnskogsaktivister, og urfolk, deriblant en gjest med dagens fineste hodepryd fra Rondonia i Amazonas.
Senator Marina Silva, tidligere miljøvernminister i Brasil, snakket for et lydhørt publikum om hvordan Amazonas kan bevares på best mulig måte.

Marina Silva var et yndet fotoobjekt etterpå.
Våre samarbeidspartnere Kenn Mondiai (helt tv) og Thomas Paka (tv) med sine kolleger fra

Papua Ny-Guinea.

De norske miljøorganisasjonene venter på å komme inn på møte med den norske delegasjonen.

Den norske forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm og hennes kompanjong Audun Rossland fortalte siste nytt fra forhandlingen og besvarte spørsmål fra de norske miljøorganisasjonene.

Fra Kongo til Australia: Vår samarbeidspartner Roger Muchuba blir intervjuet av Gregg Borschman fra den australske radiostasjonen ABC. I morgen tidlig sendes intervjuet down under.

Fotograf: Julie Forchhammer

Tirsdag formiddag 15. desember: Fotoserie

I ettermiddag arrangerer Regnskogfondet en sideevent (seminar) med Brasils tidligere miljøvernminister Marina Silva. I tillegg skal det presenteres et helt nytt kart over alle trusler mot Amazonas. Lars Løvold, daglig leder, og informasjonsleder Ellen Hofsvang.

Bård Lahn, klimarådgiver i Regnskogfondet og Naturvernforbundet forteller hvor forhandlingene står akkurat nå til norsk presse.

Martin Ødegaard og Anders Haug Larsen fra Naturvernforbundet ser på bilder fra dagens pressebriefing.

Julie Forchhammer, blogger og infoarbeider i Regnskogfondet i dagens kø for å komme inn på Bella Center. I går sto journalister fra Bergens Tidende i kø i 9 timer - uten å slipppe inn. Julie slapp unna med en time i dag.