Solveig blogger fra Peru - del 8

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD.

Solveig blogger fra Peru del 1
Solveig blogger fra Peru del 2
Solveig blogger fra Peru del 3
Solveig blogger fra Peru del 4
Solveig blogger fra Peru del 5
Solveig blogger fra Peru del 6
Solveig blogger fra Peru del 7

Partnermøte i Acre, Brasil.
Søndag for en drøy uke siden dro vi en gjeng fra FENAMAD over grensa til delstaten Acre i Brasil. Målet for reisen var det imponerende miljøsenteret til Comissão Pro-Indio do Acre (CPI) og et fire dager langt møte som Regnskogfondet arrangerte for samarbeidspartnerne i grenseområdene mellom Peru og Brasil.

Målet med møtet var blant annet å analysere problemene i fellesskap, bli bedre kjent med prosjektmålene, etablere felles planer og, ikke minst, dele erfaringer.

På CPI-senteret kan man se mange eksempler på miljøvennlig forvaltning av naturtyper som finnes i regnskogen. På andre siden av innsjøen ligger huset hvor FENAMAD-delegasjonen bor under oppholdet

Urfolksorganisasjoner, landsbyrepresentanter, organisasjoner som støtter urfolk og jobber med urfolkssaker reiste fra fjern og nær for å delta. Fra Regnskogfondet deltok Anders Krogh og Søren Hvalkof. FENAMAD var representert ved de to lederne Jorge Payaba og Klaus Quicque, antropolog Daniel Rodríguez, vokter på kontrollposten i Monte Salvado, Romel Ponciano Sebastian, og meg.

FENAMADs representanter på møtet

En av de andre deltakerne var Nilson Tuwe Huni Kuĩ.

Nilson

Nilson er fra urfolket Huni Kuĩ, også kalt Kaxinawa, og kommer fra urfolksreservatet Terra Indígena Kaxinawa do Rio Humaita i Acre. Han mener at denne typen møter er viktig for å dele erfaringer fra de forskjellige områdene som er representert og for å styrke samarbeidet over grensa mellom de to landene.

Temaer han trakk fram som felles for begge sider av grensa er blant annet arbeidet for å beskytte de frivillig isolerte urfolkene som lever i grenseområdene, samt olje- og gassproblematikk.

- Jeg håper dette møtet kan bidra til å konkretisere å styrke dette arbeidet, sa han til meg.

Artesanía Huni Kuĩ

Statssekretær Ingrid Fiskaa deltok på avslutningen fredag kveld. Hun fikk med seg både indiansk sang, gaver og flere spørsmål om Norges forhold til Amazonas-fondet, REDD og andre tema. Lørdag morgen dro hun videre mot grenseområdene og landsbybesøk for å bli bedre kjent med utfordringene i regionen og det arbeidet Norge støtter gjennom Regnskogfondet.

Statssekretær Ingrid Fiskaa med sekretær Jorge Payaba og visepresident Klaus Quicque i FENAMAD

Tømmerhoggere, oljeutvinning, narkosmuglere, uinteresserte og/eller undertrykkende myndigheter... Lista over utfordringer er lang og tung når urfolk fra grenseområdene mellom Brasil og Peru presenterer virkeligheten og arbeidet sitt, og det er utfordringer som ikke lar seg stoppe av grensene.

Derfor er samarbeid mellom de forskjellige regionene og landene som forvalter Amazonas-regnskogen avgjørende for at målet om en effektiv beskyttelse av regnskogen og urfolks rettigheter skal nås.

FENAMAD og brasilianske CPI-Acre legger planer for å samarbeide om beskyttelsen av de frivillig isolerte indianerne i grenseområdene

Solveig blogger fra Peru - del 7

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD. 
Solveig blogger fra Peru del 1
Solveig blogger fra Peru del 2
Solveig blogger fra Peru del 3
Solveig blogger fra Peru del 4
Solveig blogger fra Peru del 5
Solveig blogger fra Peru del 6

Besøk fra Regnskogfondet, del 2

Vi var litt slitne og ganske svette da vi til slutt kom fram til Puerto Luz. Forslaget fra Luis om å ta et bad i elva falt derfor i god jord hos Hanne og meg. En sti ledet oss ned fra landsbyen, over en liten bekk, gjennom en av hagene til Luis og familien og ut til en nydelig strand ved elva Karene. Der badet vi og tok oss en liten tur på elva i en av kanoene.

Luis og Hanne bader

Etter badingen og tilbake i landsbyen finner Luis fram en perm med bilder og setter seg ned ved siden av faren.

- Han elsker å kikke i disse bøkene, sier han og nikker smilende mot faren som sitter og blar i en lefse av ei bok.

Boka er full av bilder tatt av harakmbutfolket som ble tatt rett etter at de ble oppsøkt av misjonærer om lag seksti år tilbake i tid. I permen Luis har med er det flere bilder.

Luis blar i albumet med sin far.

Bildet viser misjonærer som oppsøkte harakmbutene.

På reisen opp hadde han fortalt oss om noen av problemene Puerto Luz sliter med. Landsbyen grenser til urfolksreservatet Reserva Comunal Amarakaeri. Etter mye fiksing og triksing ble området for noen år siden gjort tilgjengelig for oljeleting. Oljeselskapet Hunt Oils tilstedeværelse i reservatet har skapt splittelse i flere av de omkringliggende landsbyene, blant annet Puerto Luz. 

Urfolksreservatet Reserva Comunal Amarakaeri

De mange gullgraverne fra høylandet som har etablert seg i området som grenser til landsbyen, noen på selve landsbyens land, har også satt sitt preg. Luis fortalte at det er mye rasisme i Peru og at urfolkene fra regnskogen lenge har vært nederst på den sosiale rangstigen.

Mange i landsbyen føler skam over å høre til en urfolksgruppe, noe som har gått hardt utover harakmbuttradisjonene. Flere av de eldre vil for eksempel ikke synge lenger fordi de er redde for at familien skal føle skam. Harakmbutkulturen i Puerto Luz står med andre ord i fare for å forsvinne.

Dette prøver imidlertid nå Luis å gjøre noe med. Sammen med sin jevngamle nevø har han det siste året bygget opp en dansegruppe med de yngre i landsbyen for å lære og vise fram en viktig del av harakmbutkulturen.

Luis med bark som brukes til å lage draktene de bruker i dansen sin.

I tillegg har han ved hjelp av gamle bilder, et kompaktkamera og en mp3-spiller med opptaksfunksjon begynt å samle sammen minner og kunnskap de eldre har om sitt eget folks historie og kultur. Han har begynt hjemme med sin egen far.

I likhet med de andre eldre har faren latt mye kunnskap ligge langt bak i bevisstheten. Nå motiveres de eldre til å synge, fortelle, lage ting og male kropper og ansikter på den måten de selv en gang lærte av sine foreldre. 

Luis sammen med sin far og nevø.

Målet at den oppvoksende generasjonen i Puerto Luz skal kunne lære og bli stolte av tradisjonene, og videreføre dem gjennom aktiv bruk. På den måten håper Luis å styrke selvfølelsen, samholdet og levedyktigheten til folket sitt.

 Luis, jeg og Hanne venter på motorsykkel for hjemreise

Solveig blogger fra Peru - del 6

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD.

Solveig blogger fra Peru del 1

Solveig blogger fra Peru del 2
Solveig blogger fra Peru del 3

Solveig blogger fra Peru del 4
Solveig blogger fra Peru del 5

Besøk fra Regnskogfondet, del 1

I begynnelsen av oktober kom Hanne Krogstadmo fra Regnskogfondet på besøk. Hun er ansvarlig for to av prosjektene Regnskogfondet støtter i FENAMAD.

Det ene prosjektet har som mål å sikre territoriet til frivillig isolerte urfolk som bor i grenseområdene mellom Madre de Dios og Bolivia. Det andre prosjektet dreier seg blant annet om kamp mot oljeutvinning i Urfolksreservatet («Reserva Comunal» på spansk) Amarakaeri og ødeleggende veiprosjekter i Madre de Dios.

Den første dagen var det duket for møter mellom Hanne og ledelsen i FENAMAD. De to prosjektene ble presentert, gjennomgått og diskutert. Det ble også tid til en lunsj før vi satte oss ned for å planlegge en felttur.

Valget falt på landsbyen Puerto Luz. Etter litt om og men og en god del fram og tilbake, så dro vi av gårde i taxi tidlig en mandags morgen sammen med Cesar Augusto, en av urfolkslederne i FENAMAD. Først hentet vi reisefølget vårt, Luis, som kommer fra Puerto Luz. Deretter kjørte vi i noen timer før vi kom til en elv som vi krysset i båt.

Reisefølget vårt Cesar og Luis i båten.

På andre siden fant vi en ny bil. Den tok oss videre til en ny elv, men med såpass lav vannstand at sjåføren syntes det var forsvarlig å bruke bilen for å krysse den.

 

Sånn så det ut når vannet begynte å renne inn under dørene...

Vannmengdene til tross, vi kom oss over i god behold og kjørte videre. Siste stoppested for bilen var Delta 1, eller «Sodoma og Gomorra» som Luis pleier å kalle gullgraverbosetningen. Lignende bosetninger er det flere av i Madre de Dios og de er kjent for å være preget av fyll, menneskehandel, prostitusjon og generell lovløshet. For få uker siden ble nesten tre hundre kvinner og barn reddet fra sexslaveri og tvangsarbeid i lignende bosetninger heromkring.

Etter å ha kjøpt inn ris, egg og diverse andre varer, gikk ferden videre, nå bakpå motorsykler.

Puerto Luz er omkranset av det som kanskje er den aller største truslen mot regnskogen og urfolkene i Madre de Dios for øyeblikket, i hvert fall den mest synlige, nemlig gullgraving.

Gullgravingen setter bokstavelig talt dype spor i regnskogen i Madre de Dios. Det som for kort tid siden var frodig regnskog er flere steder forvandlet til tørre og golde sår i landskapet med sand- og grushauger så langt øyet kan se. Vi kjørte skremmende lenge opp og ned gjennom dette triste landskapet.

Da vi til slutt kom inn på landsbyens eiendom, var det som å komme til en oase.

Hva som møtte oss der forteller jeg om i neste innlegg.

Solveig blogger fra Peru - del 5

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD. 

Solveig blogger fra Peru del 1

Solveig blogger fra Peru del 2
Solveig blogger fra Peru del 3

Solveig blogger fra Peru del 4

Regionen Madre de Dios er ikke bare rik på menneskelig mangfold. Regionen kalles også naturmangfoldets hovedstad i Peru.

Naturmangfold er så mangt. Madre de Dios er særlig kjent for dyrelivet. Jeg må innrømme at jeg noen ganger har tenkt at det godt kunne vært litt mindre påtrengende, for eksempel da jeg hadde følelsen av å svømme i «moscos» (små insekter som stikker om dagen) mens vi spilte volleyball i landsbyen Monte Salvado.

Insektene var også litt for mange og nærgående for min smak den natta vi kjørte båt på Las Piedras og satset alt på å komme fram til landsbyen selv om vannstanden var lav og det allerede var blitt mørkt. For å se etter tømmerstokker og andre farer i vannet, lyste Jorge opp med en stor lykt i bauen på båten. Logisk nok så samlet så mange insekter som mulig seg i lysstrålen. Naturlovene ville ha det slik at skjebnen til insektene fra lysstrålen ble å klaske mot meg der jeg, enn så lenge, lå og prøvde å slappe av og holde varmen på en benk midt i båten.

Tanken dukket også opp da kona til Jorge plutselig fant en gul og giftig slange rett ved matforrådet en kveld vi spiste kvelds i landsbyen Tipishka (bildet over).

Den slags bagateller er imidlertid fort glemt når vinden rusker i håret, vi sitter i båten på vei opp Las Piedras-elva og med ett får den store æren av å se skogens konge, jaguaren, på elvebredden. Det hendte oss forrige gang vi var på tur til Monte Salvado.

Jaguaren, den var i følge kjennerne ikke spesielt stor, luntet rundt ved vannkanten før den hoppet opp jordkanten og forsvant inn i skogen.

Nå og da får jeg høre jaguarhistorier. Mange er av den grusomme sorten og handler ofte om barn som har blitt drept eller voksne som har blitt skadet. Noen er heldigvis av en mer underholdende karakter, for eksempel den om den unge parkvokteren som en morgen han gikk ut fra kontrollposten sin plutselig hadde ryggen til en jaguar foran seg. Gutten ble naturligvis skremt, og da jaguaren snudde seg og kikket på ham så begynte han å bjeffe. «Voff voff», sa han. I følge historien kikket jaguaren dumt på ham før den snudde seg vekk igjen og luntet inn i skogen. 

Mindre fryktinngytende er flodsvinet, i følge Wikipedia verdens største gnager. På min første tur til Monte Salvado kom vi over dette flodvsinliket.

Teorien til de litt mer erfarne regnskogsreisende var at det stakkars dyret var blitt drept av en jaguar. Hvorfor det ble forlatt på stranda og overlatt til de store, røde insektene er det ingen som vet.

Solveig blogger fra Peru - del 4

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD. 

Solveig blogger fra Peru del 1

Solveig blogger fra Peru del 2
Solveig blogger fra Peru del 3

I ti-tiden på fredag fylte vi opp pickupen til FENAMAD og dro på tur. Målet for reisen var urfolkslandsbyen Tres Islas og anledningen var landsbyens jubileum. Hvert år feirer de den dagen de fikk formelle rettigheter til landsbyterritoriet, i dette tilfellet 24. juni og San Juan (St.Hans).

(f.v.) Jorge, landsbyens visepresident, presidenten, sekretæren og en av de eldre kvinnene i Tres Islas følger med på underholdningen fra første rad.

Tres Islas er en shipibo-landsby og hjemmet til Jorge, en av urfolkslederne i FENAMAD. Shipiboene er opprinnelig fra Ucayali, men ble i likhet med mange andre urfolk brakt til Madre de Dios for å jobbe under den dramatiske og brutale gummi-boomen på 30-tallet. Undertrykkelsen som fulgte i Madre de Dios gikk hardt utover kulturen og språket til shipiboene.

På jubileet fikk vi en bitteliten smakebit på shipibo-tradisjonene. Elever fra skolen hadde forberedt diverse kulturelle innslag, blant annet dansing.

Jentene har på seg shipibo-drakter. Her venter de på at danseforestillingen kan starte.

Etter dansinga var det fotballturnering.

 Laget til FENAMAD spiller og taper...

Flere av oss var ganske slitne etter å ha feiret en viktig politisk seier med masse dansing til langt på natt dagen før, og jeg var derfor ganske glad for å høre at vi skulle dra hjemover da klokka nærmet seg fem. Vi reiste oss, fant tingene og var klare til å bevege oss mot bilen da noen foreslo at vi skulle danse en liten stund før vi dro hjemover. Det var ingen vits i å protestere.

Så danset vi i fem-seks timer, før vi i ellevetiden fylte bilen enda fullere enn sist, fem voksne og minst fire barn på lasteplanet og sju stykker inne i bilen, og humpet tilbake til Puerto Maldonado slitne, men fornøyde under stjernene.

Tekst og foto: Solveig Firing Lunde.

Nytt fra Regnskogfondet juni 2011 kan du lese på nett her:

Open publication - Free publishing - More oljefondet

Solveig blogger fra Peru - del 3

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD. 

Solveig blogger fra Peru del 1

Solveig blogger fra Peru del 2

Tiden går fort her. Det skjer mye og det er vanskelig å planlegge dagene på grunn av stadige endringer i tidsplaner eller uforutsette hendelser. Noen ganger skjer det dessuten ting som må prioriteres. Her om dagen fikk vi for eksempel beskjed om at to fiskere hadde møtt på frivillig isolerte urfolk i elva Tahuamanu i Madre de Dios, omtrent tre timers reise utenfor reservatet som skal beskytte de isolerte.

Dagen etter var vi tre fra FENAMAD som dro av gårde klokken fem om morgenen. Destinasjonen var byen Iberia omtrent to og en halv time unna Puerto Maldonado i bil. Der bor de to fiskerne. Sammen med noen andre institusjoner og organisasjoner skulle FENAMAD snakke med dem for å høre hva som hadde skjedd. Etter en solid porsjon med hønsesuppe til frokost var vi klare for å høre historien deres.

Jorge Payaba (til venstre) fra FENAMAD intervjuer og filmer de to fiskerne

Kort fortalt: De to fiskerne fisket i elva sammen med kona og sønnen til én av dem da de møtte på en annen fisker. Han fortalte at leirstedet hans lenger opp i elva hadde blitt rasert. Han mente at det måtte være en gruppe av de isolerte urfolkene som stod bak. Til tross for disse opplysningene fortsatte fiskerne oppover elva, i retning av leirstedet og reservatet.

Plutselig landet en pil i vannet rett ved båten. En av fiskerne så fire isolerte indianere på elvebredden. De isolerte skøyt flere piler i retning av båten, men uten å treffe den. Til tross for problemer med motoren, klarte fiskerne etter hvert å komme seg av gårde.

Pilene anses ikke for å være agressive handlinger ment for å skade, men tolkes derimot som et signal om at de isolerte ikke vil oppsøkes. Hendelser som dette skjer ikke hver dag, men det siste året har det vært flere møter mellom isolerte urfolk og lokalbefolkningen rundt reservatet.

Situasjonen er kritisk. Kontakt kan nemlig bety døden for store deler av den isolerte gruppa. Det er derfor høyt prioritert for FENAMAD å jobbe for å unngå møter mellom de isolerte urfolkene og andre beboere i regionen i tiden framover.

Se de to fiskerne fortelle om møtet her (på spansk): http://www.youtube.com/watch?v=tbIioxUTkSc

Les mer om isolerte urfolk her:  http://www.regnskog.no/om-regnskogene/skogfolkene/isolerte-indianere

Solveig blogger fra Peru - del 2

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. Nå er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD. 


Her kan du lese Solveigs reisebrev del 1 

Solveigs reisebrev del 2

Med flere års erfaring fra organisasjonslivet har jeg tilbrakt veldig mange timer i møter. Her slipper jeg heller ikke unna. Mye er likt, men det er likevel ikke helt det samme.

Vi har møtene våre i bakgården til kontoret. Husene i Puerto Maldonado er, naturlig nok med tanke på blant annet klimaet, annerledes enn i Oslo. Som regel er veggene tynne. Er de ikke tynne, så er det garantert minst én stor åpning øverst på veggen eller andre muligheter for både luft og lyd til å flyte fritt. Dette gjør at det meste som skjer i nabolaget høres godt.

Her om dagen så diskuterte vi for eksempel årets arbeidsplaner. I nabohuset kranglet de. «Cállate! Cállate!» («Hold kjeft!») ropte dama til mannen og han svarte med samme mynt, mens vi prøvde å finne ut hvordan vi kan få mer oppmerksomhet rundt saken til urfolkene som med med viten og vilje unngår kontakt med omverdenen. Som regel er det heldigvis ikke husbråk som krydrer møtet, men popmusikk eller lyden av en solid regnskur på blikktak i ny og ne.

Det er blant annet stor stemning for å forbedre kommunikasjons- og kampanjearbeidet her. Dette er felt jeg har erfaring med fra før og det er åpenbart kjærkomment. Første prosjekt ble å lage en side på Facebook.

Neste prosjekt blir å skaffe fans...

De første dagene på kontoret jobbet jeg litt sammen med en tysk antropologstudent som har praksis her og som jobber med temaet tospråklig interkulturell utdanning. Det høres kanskje tørt ut, men er utrolig viktig for urfolksbevegelsen. Fortalt med få ord så handler det om å få relevant utdanning på eget språk, rett og slett en menneskerettighet.

Les mer om urfolksskoler her: http://www.regnskog.no/hvordan-vi-jobber/skole-for-skogen

Tekst: Solveig Firing Lunde. 

Solveig blogger fra Peru - del 1

Solveig Firing Lunde har de siste årene jobbet som kampanjeansvarlig i Regnskogfondet. De neste månedene er hun i Peru for å jobbe som frivillig hos Regnskogfondets samarbeidspartner FENAMAD. Vi ønsker Solveig lykke til med det spennende arbeidet, og gleder oss til å følge hennes reisebrev i tiden fremover.

Her er aller første reisebrev fra Solveig:

Siste dag i mars landet jeg i Puerto Maldonado, delstatshovedstaden i Madre de Dios. Det var utrolig deilig å komme fram etter flere dager med reising. Den siste delen av flyturen fra Cuzco var det stort sett bare skog og elver å se.

De neste månedene skal jeg bo og jobbe her. Som frivillig for urfolksorganisasjonen Federación Nativa del Río Madre de Dios y Afluentes, vanligvis kalt FENAMAD, skal jeg gjøre mitt beste for å bidra til at skogen kan fortsette å dominere landskapet i Madre de Dios. Underveis kommer jeg til å skrive litt for Regnskogfondets blogg.

FENAMAD representerer sju urfolksgrupper og 32 urfolkslandsbyer i Madre de Dios og er en av Regnskogfondets partnerorganisasjoner i Peru. Det skjer veldig mye i peruansk Amazonas om dagen og FENAMAD har derfor mye å gjøre. Ekstra og gratis arbeidskraft er med andre ord kjærkomment!

Etter noen dager med mye lesing og mange møter begynner jeg å få bedre oversikt over alt de gjør. FENAMAD er blant annet en av de aller tydeligste stemmene i kampen for å beskytte urfolk som med viten og vilje lever i regnskogen uten kontakt med storsamfunnet. De jobber både i felt og politisk med å beskytte de frivillig isolertes territorium og rett til å leve uten å bli kontaktet og forstyrret av misjonærer, tømmerhoggere eller andre.

De aller fleste urfolk lever imidlertid i kontakt med storsamfunnet. Landrettigheter, utdanning, helse, tømmerhogst, oljeutvinning og gullgraving er noen av temaene og utfordringene urfolk i Madre de Dios lever med i det daglige, og det er derfor også viktige tema for FENAMAD.

Les mer om FENAMAD her (på spansk): http://www.fenamad.org.pe/home.htm

Les mer om frivillig isolerte indianere her: http://www.regnskog.no/om-regnskogene/skogfolkene/isolerte-indianere

Følg Torkjell Leira på tur til Amazonas!

Amazonaskoordinator i Regnskogfondet Torkjell Leira reiser på felttur i dag: "Bli med til Amazonas! I dag drar jeg på en to-ukers tur, følg meg på bloggen."

Torkjell Leiras blogger finner du her.

Adios fra Mexico!

Klimatoppmøtet i Cancún er over. Forhandlere, organisasjoner, journalister og politikere reiser hjemover til nesten 200 forskjellige land. Regnskogfondet og våre partnere drar hjem - og begynner snart planleggingen av arbeidet frem mot COP17 i Sør-Afrika 2011.

Vi vil fortsette å jobbe hardt sammen med våre partnere i regnskogslandene for at skogavtalen i praksis beskytter biologisk mangfold og menneskerettighetene til de som bor i skogen.

Fra venstre: Lars Løvold - leder, Julie Forchhammer - blogger/foto/info - Nils Hermann Ranum - policyleder og Siri Damman - policyrådgiver.

Adios!

Del 8: Enighet om skogavtale i Mexico. Pressemelding Regnskogfondet.

- Skogavtalen anerkjenner at bevaring av skog handler om mer enn karbon, sier Lars Løvold. Natt til lørdag ble det enighet om en klimaavtale i Mexico. Et eget kapittel om bevaring av skog blir en del av den overordnede beslutningen.
Les resten av pressemeldingen fra Regnskogfondet om nattens avtale her.

Del 7: COP16 2010 er i mål.LCA-teksten er også godkjent. Skogavtale i boks.

Oppdatert kl. 03.30:

Begge avtaletekstene ble godkjent  kl. 3.30. 193 land for, Bolivia imot.

Pablo Solon fra Bolivia som tok ordet jevnlig utover natten. Han holdt ennå en liten pressebrief i de sene nattetimene.

Del 6. Ny tekst for Kyoto-Protokollen er godkjent!

Sist oppdatert kl. 03.00: Avtaleteksten for Kyoto-Protokollen er godkjent under navnet The Cancún Agreement. Bolivia protesterer til ingen nytte.

Sist oppdatert kl. 02.30

Connie Hedegaard er selvfølgelig på plass.

Pause før de siste plenumsmøtene. Bellonas Anne Karin Sæther og Svend Søyland bruker ventetiden til å skrive litt.

Del 5: Bolivia blokkerer - og blir klubba ned

Sist oppdatert kl. 01.45

Men leder for LCA-forhandlingene Margaret Mukahanana klubber gjennom teksten og får stående applaus. Og ivrige protester fra Bolivia selvfølgelig. Nå gjenstår det bare plenumsmøter før en klimaavtale kanskje blir godkjent.

Sist oppdatert kl. 01.33

Bolivias Pablo Solon: "We reject this document. It must be clearly recorded". Det gjelder både for Kyoto-Protokollen og LCA-teksten. Colombias utsending sier et par minutter etterpå: "Concensus is not giving vetoright to one country." Til stor applaus.