Forventningene om en ny bindende klimaavtale for utslippskutt er erstattet med et håp om en best mulig politisk avtale om veien videre.
Men det er fortsatt håp om at klimatoppmøtet i København i desember vedtar en avtale om klima og skogbevaring.
De siste offisielle forhandlingene før København-toppmøtet startet i Barcelona mandag, og reduserte utslipp fra avskoging (REDD) er et viktig tema.
- Det er likevel svært uklart hvordan en REDD-avtale kommer til å se ut. Vi har gjennom det siste året fått inn viktige hensyn når det gjelder skogfolks rettigheter og det er forståelse for hensynet til biologsk mangfold. Men hva som kommer med i den svært korte teksten det er realistisk å få vedtatt i København er åpent, sier Nils Hermann Ranum (bildet), som følger klimaforhandlingene for Regnskogfondet.
Han understreker likevel at det er kritisk viktig med en avtale for utslippskutt også på andre sektorer.
- Kun en skogavtale er ikke nok. Vi må få sterkere forpliktelser om utslippskutt også på andre sektorer i København, understreker Nils Herman Ranum.
I vranglås første dag
Forhandlingene om en videreføring av Kyoto-avtalen gikk i vranglås på Barcelona-forhandlingenes første dag. Afrikanske land krever langt sterkere forpliktelser om utslippskutt fra industrilandene før de vil snakke videre om andre temaer innenfor Kyoto-rammeverket.
De forpliktelsene de rike landene i avtalen nå har påtatt seg vil gi 16-23 prosent utslippsreduksjon. Tar man med USA i regnestykket synker dette tallet ned mot 10% utslippsreduksjon. FNs klimapanel sier at 25 – 40 prosent reduksjon innen 2020 er nødvendig for å bremse klimaendringene.
Regnskogfondet og klimaforhandlinger
Regnskogfondet har konsentrert innsatsen i det internasjonale klimaarbeidet inn mot å få en god REDD-avtale, der lokale rettigheter og hensyn til biologisk mangfold ivaretas. Rundt 20 prosent av globale klimagassutslipp skyldes avskoging.
En REDD-avtale kan gi store muligheter til raske utslippskutt, og bli en viktig inntekstkilde for utviklingsland og for lokalsamfunn som i regnskogsområder. Men alt avhenger av hvordan avtalen utformes. Sterke kommersielle interesser arbeider for en avtale som skal fremme ”bærekraftig hogst” og som vil belønne tømmeselskaper og industriell plantasjedrift.
Ikke katastrofe
Bård Lahn (bildet), som arbeider for Regnskogfondet og Naturvernforbundet, følger forhandlingene i Barcelona som del av Norges offisielle delegasjon. Selv om han gjerne skulle sett en forpliktende avtale for utslippskutt i København, mener han at også en politisk avtale kan gi viktige framskritt.
- Vi er satt tilbake i forhold til forventningene fra Bali-toppmøtet for to år siden om en bindende avtale i København. Men nå gjelder det å få mest mulig forpliktende formuleringer inn i en politisk avtale. Det trenger ikke bety katastrofe.
Lahn har liten tro på at det kommer nye løfter om utslippskutt fra de rike landene i denne omgang.
- Utslippskutt er viktigst, men også finansiering er et avgjørende spørsmål for å få framgang i forhandlingene. Rike land må legge penger på bordet. De må komme opp med tallfestede og betydelige midler for klimatiltak og klimatilpasning i utviklingsland, sier Bård Lahn.
Les mer om Regnskogfondets arbeid med klima:
Tekst og foto: Ellen Hofsvang / Regnskogfondet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar