Dette skjer samtidig som Jens Stoltenberg samler statsledere til undertegning av en partnerskapsavtale om hvordan man kan gjennomføre tiltak for redusert avskoging. Dette temaet blir sannsynligvis del av en ny internasjonal klimaavtale som det skal forhandles videre om under klimaforhandlingene i Mexico i desember. Urfolksrepresentanter og miljø- og rettighetsorganisasjoner advarer mot en topptung avtale som ikke ivaretar menneskerettighetene - og realitetene på bakken.
Her er synspunkter fra noen av de 15 samarbeidspartnerne Regnskogfondet har samlet i Oslo. Du kan også møte representanter fra regnskogslandene: åpent møte hos Regnskogfondet 26. mai kl 17-19
Thomas Paka, Papua New Guinea Eco-forestry Forum (EFF)
- Det aller viktigste for oss er at ikke reduserte utslipp fra avskoging blir en erstatning for nødvendige utslippsreduksjoner i de rike landene, understreker Thomas.
Papua Ny-Guinea var sammen med Costa Rica det landet som tok initiativ til å få bevaring av regnskog inn i klimaforhandlingene for noen år siden. Forhandlingene om hvordan regnskogsland skal få økonomisk kompensasjon for å stoppe avskogingen har kommet langt, men det er fortsatt ikke enighet i klimaforhandlingene om en avtaletekst. På bakken i regnskogslandene er likevel mange aktører i gang med prosjekter:
- I Papua Ny-Guinea er det sterke interesser som ser REDD (reduserte klimautslipp fra avskoging i utviklingsland) som en mulighet til å tjene penger ved å selge karbonkreditter, uten hensyn til lokalbefolkningens rettigheter. Myndighetene har bare trukket inn store internasjonale miljøorganisasjoner, mens lokale organisasjoner ikke blir hørt, sier Thomas.
Mer om Regnskogfondet i PNG: http://www.regnskog.no/Hvor+vi+jobber/Asia+og+Oseania/Prosjektland/Papua+Ny+Guinea
Bernadinus Steni, urfolksnettverket HuMa, Indonesia.
- Vi er bekymret for at det kun skal bli kommersielle interesser som tjener penger på REDD i Indonesia, de samme som helt siden 1970-tallet har stått for den massive ødeleggelsen av skogen. For oss er det viktigste kravet at rettighetene til lokalbefolkningen blir anerkjent og respektert, foran rettighetene til kommersielle aktører med hogsttillatelser.
Det er også avgjørende med åpenhet: De som bor i skogen og blir berørt av tiltakene må få tilgang på informasjon slik at de kan få utbytte og fordeler av tiltakene.
Han mener det er viktig at finansiering av klima- og skogtiltak i Indonesia, fra Norge eller andre land, ikke må gå gjennom skogdepartementet, som har lang tradisjon for å overkjøre lokale rettigheter. Flere lovendringer i Indonesia den siste tiden gjør det mulig med større grad av deltakelse, og det er viktig at internasjonal finansiering støtter opp under disse endringene.
Mer om Regnskogfondet i Indonesia: http://www.regnskog.no/Hvor+vi+jobber/Asia+og+Oseania/Prosjektland/Indonesia
Joëlle Mukungu, OCEAN, DR Kongo
- Reell deltakelse fra sivilsamfunnet og fra de som bor i og bruker regnskogen er det viktigste for oss å få med i en skog- og klimaavtale. Vi har krevd å få delta i en del av de viktige prosessene i Kongo, men kan ikke si vi har tilstrekkelig deltakelse. Myndighetene argumenterer med at arbeidet med hvordan REDD skal overvåkes og kontrolleres er for teknisk til at sivilsamfunnet bør være med. Men vi har erfart at sivilsamfunnet har mye å bidra med, og vi vil fortsette å bygge kapasitet og kreve deltakelse.
Kongo er et land med store fattigdomsproblemer, store utfordringer etter alle årene med krig og konflikt - og store naturressurser. Ofte er det bare noen få, velstående aktører som har tjent på utnyttelsen av ressurser. Vi må sørge for at fortjenesten fra REDD-tiltak blir rettferdig fordelt og kommer folk til gode. Mer om Regnskogfondet i Kongo: http://www.regnskog.no/Hvor+vi+jobber/Sentral-Afrika
Adriana Ramos, ISA, Brasil
I Brasil er det svært viktig å sørge for at systemet for beregning av utslippsreduksjonene er gode, slik at man ikke teller dobbelt slik at det ser ut som man oppnår større utslippsreduksjoner enn det som er reelt.
Det er også viktig å se på sammenhengen i politikken, det er til dels de samme institusjonene som skal bevilge penger til reduserte utslipp fra avskoging og til de store infrastrukturprosjekter som ødelegger store regnskogsområder, sier Adriana.
I Brasil har urfolk fått anerkjent sine tradisjonelle rettigheter til bruk av skogen, dette ble slått fast i grunnloven i 1988. Det oppstår likevel konflikter i forbindelse med utvinningsprosjekter, fordi staten har rettighetene til ressurser som befinner seg under bakken. I tillegg planlegges storstilt utbygging av dammer, veier og industriprosjekter som truer regnskog i og utenfor indianske territorier.
Les om Regnskogfondet i Amazonas her http://www.regnskog.no/Hvor+vi+jobber/Amazonas
