Del 1: Veien til Simay

Prosjektkoordinator for Bolivia i Regnskogfondet, Ines (Kika) Luna, får følgende beskjed når vi skal sjekke inn til Rurrenabaque: " - Vi har solgt videre billettene deres, og forøvrig flyttet avgangen 2 timer frem - så dere hadde ikke rekket det uansett. Kom igjen i morgen!"

Neste morgen kl. 05.00 møter vi opp på flyplassen i La Paz igjen, og får høre: " - Alle avgangene til Rurrenabaque er avlyst i dag på grunn av regn - kom igjen i morgen."

Landingstripen i Rurrenabaque er laget av jord - noe som gjør at man ikke kan lande eller ta av når det regner. Vi er midt i regntiden nå, så det lover dårlig for vår flytur!

På tavlen ser alt ut til å være i skjønneste orden. Men det blir ingen flytur til Rurrenabaque i denne omgang. Vi bestemmer oss for å kjøre istedet, og får til slutt tak i en bil og sjåfør.

La Paz ligger i 3660 meters høyde. Vi kjører ned gjennom skyene, mot Amazonas, og ender på slutten av dagen i 400 moh.

Full stopp. Den bratte veien ned fra Andes-fjellene tærer på hjulene. Vi bytter to forhjul og bremseklosser.

Mens vi venter på hjul- og bremseskift biter myggen. Vi irriteres litt - men finner fort frem mer klær og myggstift når vi ser dette skiltet som advarer mot dengue-feber i området.

Veien fra La Paz ned til Amazonas blir kalt for verdens farligste vei. Gjennomsnittlig 26 biler forsvinner i dypet hvert år. Veien er 3.5 meter på det smaleste - og har intet fender mot det 600 meter dype stupet.

"Velkommen til Caraniva - porten til Amazonas" står det på et stort skilt utenfor byen.

Vi lunsjer på en søndagsdøsig restaurant og slapper av etter mange timer i bil - helt til det lokale seksmannsorkesteret finner frem panfløyter, gitarer og en trommemaskin. Det var den søndagsfreden...

Vi kjører gjennom fantastiske tåkelagte områder - hvor trærne er mosebelagt og stemningen nesten mytisk. Det er her Bolivias president Evo Morales har lagt ut 5 oljeblokker - hvorav flere overlapper med urfolksterritorier og naturreservater.

Å ødelegge naturen og folks livsgrunnlag hindrer ikke Morales: - Det er en førsteprioritet for landet Bolivia å utvinne oljen her, er presidentens motto for tiden.

Evo Morales gigantiske oljedrøm er ikke lenger kun en plan på papiret. Vi kjører forbi flere leire hvor oljearbeiderne bor og er i full sving med å forberede oljeutvinning.

Et nytt stopp. Vi skal krysse elva Alto Beni - men ferja ligger på andre siden og har gått tom for bensin! Etter litt roping over elva avtaler vi å betale for et par liter med drivstoff.

Bensinen er tanket. Ferjen med plass til to biler kommer endelig for å hente oss.

Vi overnatter i Palos Blanco for å dra videre til Simay neste morgen.

Endelig fremme på Hotel Magdalena hvor værelsene leies ut for 45 kroner natta.

Reisen har tatt 18 timer, inkludert et møte for Kika med 24 urfolksrepresentanter i byen Santa Ana. De fortalte om arbeidet for å stoppe oljeutviklingen i regionen og hvor mye det haster å få stoppet det.

Neste dag reiser vi videre til landsbyen Simay hvor urfolksgruppen mosetene og deres frodige omgivelser er akutt truet av Evo Morales oljeplaner for området. Følg med.

(Tekst og foto: Julie Forchhammer/Regnskogfondet)